OMTRENT 1930: Da hørte kamin, vedkomfyr og koksboks med til inventaret. Foto: Lars Hollerud
TIL MINSTE DETALJ: Møblementet i Hunsfossbrakka så lenge slik ut. Foto: Lars Hollerud
LØSE DELER: Trygve Honnemyr er ferdig med kvistfasadene. Foto: Lars Hollerud
UTFORDRING: -Det var vanskeligere å re senga enn å bygge den, synes Børry Baardsen. Foto: Lars Hollerud
FORTSATT SAGFLIS: Den gamle sløydsalen er igjen kommet til heder og verdighet. Foto: Lars Hollerud
VIDSYNT: Sløydsalen bærer fortsatt preg av skole. Foto: Lars Hollerud

VENNESLA: Særlig viktig er det nå, etter at minibyggere begynner å falle fra.

— I løpet av to-tre uker er to borte. Den ene var John Lundevold. Den andre min bror, Engly, sier Børry Baardsen.

De setter ord på mye, kameratgjengen som er samlet om sin kjære hobby denne torsdagen, i den gamle sløydsalen i det som lenge var Vennesla skole.

Boligbrakker

Nå samles de for å lage minimøbler til minivarianten av en av de to såkalte Hunsfoss-brakkene. Eller arbeiderbrakkene, som de het på folkemunne.

De som Karl Rakkestad bygde på Hunsfos rett før første verdenskrig og som ble flyttet til Graslia før de måtte vike plass for helsehuset på 1970-tallet.

Rakkestad var bestefar til Anne Lill Solheim, gift med minibygger Arne, som motvillig måtte melde forfall til torsdagens minibyggemøte.

Bare et eksempel på hvordan minibyggerne vever historie med sine fingerferdigheter.

Nå lager de komplett møblement til to av de totalt åtte leilighetene som det ble plass til i arbeiderbrakka.

— Det var jammen vanskeligere å re opp enn å lage dobbelsenga, erfarer Børry Baardsen.

Også Sigvard Bakken, Trygve Honnemyr, Øystein Hagen og Reinhart Eriksen har funnet veien til den gamle sløydkjelleren denne dagen.

— Vi er flere. Odd Simonstad, tyskeren Helmar, Tom Hanselmann og Arne Solheim. Men skriv at vi har plass til flere. Vi er ganske greie og skal ta vel imot dem, sier gjengen rundt bordet.

Vedkomfyr

På bordet har de dandert små møbler, slik de så ut i de harde 1930-åra.

Koksboks, vedkomfyr, kamin, puff, skjenk, vedkasse, divan, skap, kjøkkenbord, salongbord og stoler.

— Og nattpotte og dopøs. Pøsen ble tømt rett i elva. Tenk deg det livet, det er jo ikke så lenge siden, sier Sigvard Bakken.

— Hva snakker dere mest om?

— Om ting som var. Det blir nødvendigvis mye om gamle dager, vedgår Reinhart Eriksen.

— Alt mulig. Det viktigste er det sosiale, synes Børry Baardsen.

Som igjen minner om at de skal ta godt imot nykommere.

— Noen sier at de ikke kan dette. Da sier vi at du kan vel holde i en hammer. Og kan du ikke det, får du bruke steikepanne, sier Trygve Honnemyr.

Denne dagen snakket de også om årets julebord.

Også det foregår i den gamle sløyden.