KRISTIANSAND: — Det Riis-Johansen sier er helt riktig. På personplanet har ikke landsdelen hatt en lederskikkelse etter Jon Lilletun. Før det var det også relativt magert. Agder blir ikke oppfattet som en region med spesielle behov, sier professor Dag Ingvar Jacobsen ved UiA.
Statsviteren sier landsdelens oftest blir assosiert med Julius, Dyreparken og kaptein Sabeltann.
— Det vi har er Node-klyngen og den oljerelaterte industrien. Det virker som om de klarer seg selv. De leter ikke etter politisk støtte, men velger å kjøre sakene sine på andre arenaer.
Jacobsen er enig i at Kristiansand teller dårlig på kjøttvekta.
— Kristiansand blir systematisk ikke omtalt som storby. Vi faller utenfor storbytilskuddet. Tromsø blir alltid tatt med selv om byen er mindre enn Kristiansand, påpeker Jacobsen.
Professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, samtykker.
— Jeg synes det er relevant å sammenlikne Agderfylkene med Trøndelag. Mens Trondheim både representerer seg selv og landsdelen, opplever jeg nok at Kristiansand er veldig innadvendt. Byen er ikke det samme for Agder som Trondheim er for Trøndelag. Det kan virke som om byen har nok med seg selv. Den minner meg litt om en arrogant by, litt slik Bergen var tidligere, sier Aarebrot.
Han kjenner igjen hovedtrekkene i det Riis-Johansen sier.
— Trondheim aggressive markedsførere av teknologibyen. Stavanger vil ha et studie for sivilingeniører. Hva er profilen til Universitetet i Agder? Et u-landsstudie. Kristiansand har for eksempel X-trata og Elkem. Men byen markedsfører seg ikke som «kjemi-hovedstaden». Jeg tror det harmonerer dårlig med byens syn på seg selv som turistby og en flott by å være i, sier Aarebrot.
Han trekker fram sammenlikningen med mannen som bodde på Manhatten i New York og aldri hadde forlatt storbyen.
— Han mente han ikke trengte å dra noe sted. Alle kom jo til han. Det er kanskje litt slik med Sørlandet også. Landsdelen trenger ikke vise seg fram. Alle med innflytelse kommer jo dit hver sommer likevel, sier Aarebrot.