ARENDAL: Fire grupper med til sammen 62 medlemmer fra begge agderfylkene ble nedsatt.

Tross tre måneders arbeid ble flyttingen aldri utredet på grunn av motstanden fra Arendal. I stedet kom Revsnesavtalen.

Fædrelandsvennen har fått tilgang til dokumenter som beskriver dramaet bak striden om fødelavdelingen i Arendal. Dette er historien:

Røyken fra fakkeltoget i Arendal i fjor høst svei ennå i øynene til direktøren. Han visste at et forslag om å legge ned akuttberedskapen ved fødeavdelingen (nyfødtposten) i Sørlandet sykehus Arendal (SSA) kunne føre til nye fakkeltog.

Syke

Samtidig hadde han Helsetilsynet på nakken for 12 tilfeller av feilbehandling av akutt syke nyfødte i løpet av 2009 og 2010. Vikarleger med mangelfull erfaring gjorde basale feil og vaktordningen ved barneavdelingen i Arendal slukte langt større personalressurser enn antall fødsler skulle tilsi.

Opprør

Olsen kunne ikke risikere ett nytt sykehusopprør.

For å sikre massiv deltakelse fra alle berørte parter nedsatte han en forprosjektgruppe (12 medlemmer), en prosjektgruppe (16 medlemmer), en referansegruppe (23 personer) og en styringsgruppe (12 personer). Til sammen 62 gruppemedlemmer, altså, men enkeltpersoner gikk igjen i flere grupper.

Hensikten var å se om sykehuset drev med best mulig pasientsikkerhet overfor akutt syke nyfødte med de ressursene sykehuset har til rådighet. Direktøren gav mandat i tre punkter og krevde enstemmighet om forslaget til løsning, og at løsningen ikke skulle medføre tilføring av nye stillinger.

Sloss

Allerede fra første møte ble det klart at ansatte ved sykehuset i Arendal ville sloss med nebb og klør mot endringer i barneavdelingen. For å sjekke hvilke skjær som kunne få prosessen til å grunnstøte, ble det gjennomført en risiko— og sårbarhetsanalyse. Den avdekket at det var størst risiko knyttet til kravet om enstemmighet. Dessuten var faren stor for at ikke-faglige argumenter skulle dominere, de faglige argumentene ikke ville bli drøftet godt nok, at partene ikke ville ha respekt for hverandre og at det til og med ville bli vanskelig å bli enige om tolkningen av mandatet.

En møysommelig prosess ble iverksatt, og frontene ble tydelige.

Den bredt sammensatte referansegruppen konkluderte for eksempel med at lengre reisevei ikke ville medføre økt risiko for pasientene om akuttfunksjonen i Arendal blir lagt ned og overført til Kristiansand. Underlagstall fra forprosjektgruppen viste at flere pasienter i Aust-Agder ville få kortere enn lengre vei til sykehuset i Kristiansand.

Belastende

To representanter fra Arendal konkluderte til tross for dette med at ”ventetid på diagnostikk og behandling kan bli forlenget ved å måtte vente på transport. Forverring hos syke barn kan skje fort, og forsinket behandling gir dermed redusert pasientsikkerhet. Kronisk syke barn med akutt sykdom vil få redusert tilbud i det de møter nytt personell, nytt sted og belastende lengre reisevei”.

Videre mente de at en barneavdeling uten akuttberedskap ikke er en fullverdig avdeling, og kan være begynnelsen på en nedlegging av barneavdelingen i Arendal. Dette til tross for at direktør Olsen utrykkelig i oppdragsdokumentet til prosjektgruppen skriver: ”Det forutsettes at Barnesenteret viderefører sin virksomhet ved SSA”.

En overlege ved sykehuset i Kristiansand konkluderte med ”Med god seleksjon (prioritering av risikofødsler, red. anm.) er det trygt å føde ved SSA, med barnelegespesialist i hjemmevakt.”

Kritisk

I vurderingen av risiko for fødende i Aust-Agder ved nedleggelse av akuttberedskapen på nyfødtposten, mener representantene fra Arendal at den er ”kritisk”, mens representantene fra Kristiansand mener den er ”høy”.

— Hva er forskjellene i de faglige vurderingen av hva som er best for barna, leder av barnesenteret Kåre Danielsen?

— Det er jo et veldig godt spørsmål. Dette er skjønn og de vurderer og vektlegger forskjellige ting. Arendals representanter la kanskje større vekt på avstand, og betydning for Arendal sykehus ved å beholde akuttfunksjonen. Vi landet på et kompromiss, sier Danielsen.

Fagdirektør Per Engstrand ledet arbeidet i prosjektgruppen. Han innså at det ikke ville bli mulig å oppnå enstemmighet innenfor mandatet, og uten å tilføre ressurser.

Enighet

I stedet viste det seg at et forslag, nettopp fra to representanter fra Arendal, om at nyfødtposten skulle ha hjemmevakt fra klokken 20 om kvelden, samt kvelder og helger, oppnådde enighet hos alle. Men for å få det til måtte Engstrand gå den tunge veien tilbake til direktør Olsen.

Enstemmighet, konsensus, var et urokkelig krav. Dermed måtte Engstrand be om endring av mandatet, en endring som innebar at det ikke ble noen utredning av alternativet med å legge ned hele akuttberedskapen ved barneavdelingen og flytte den til Kristiansand, slik direktøren i utgangspunktet hadde bedt om. I tillegg måtte Engstrand få tillatelse til å tilby Arendal en helt ny permanent legestilling, samt en midlertidig legestilling, for å få kabalen med bakvakt til å gå opp.

Olsen gav grønt lys og for å sikre at det ble oppnådd enighet, innkalte Engstrand 18 av representantene fra gruppene til Revsnes hotell på Bygland i slutten av november. En hel lørdag og en hel søndag ble brukt til forhandlinger. Bare regningen for mat og overnatting kom på 30.000 kroner, pluss kompensasjon for arbeidstid for deltakerne. Da ble det enighet, enstemmig enighet, og Revsnesavtalen ble enstemmig vedtatt 10. desember 2010. 19. mai varslet ansatte ved Sykehuset i Arendal omkamp om Revsnesavtalen, som skal gjelde fra 1. desember i år.

Aps Freddy de Ruiter sier at han mener avtalen er et nytt skritt i retning av nedleggelse av sykehuset.

22. juni skal styret i Sørlandet sykehus endelig vedta strategisk plan for barneseksjonen, i forbindelse med behandling av strategisk plan for hele sykehuset.