TVEDESTRAND: 14. april skjer ulykken. Da 16 år gamle Marcus Iben Sundsdal og en kamerat skal prøve å gjøre motoren på kantklipperen om til en båtmotor.
De er ved Lundevann i Tvedestrand, mekker, svetter og herjer. Kameraten drar i startsnora. Den starter ikke. Sundsdal holder i speedfjæra, og på andre forsøk starter motoren. Sundsdal drar i fjæra.
— Som å bli skutt i hodet
— Jeg ga full gass. Så fikk jeg plutselig et smell i hodet. Det var som å bli skutt. Jeg rykket rett bakover, sier Sundsdal.
Han sitter på en kafé og forteller. Et halvt år er gått. Han finner fram lommeboka. Fra myntposen finner han fram jernbiten han har hatt i hodet. Han har den alltid med seg nå. Det virker for utrolig til å være sant. Så forteller han videre.— Det sprutet blod ut fra ansiktet, og jeg ravet rundt på gårdsplassen som ei hodeløs høne og skrek. Så fikk jeg satt meg ned. Kameraten min rullet en røyk til meg, men den ble bare full av blod, sier Sundsdal.
Moren til kameraten kjørte ham til sykehuset i Arendal. Der måtte han vente en halvtime, så ble han sendt videre til øre- nese-, hals-avdelingen i Kristiansand.
Der sydde de såret i ansiktet sammen, uten å finne noen metallbit.
Ba dem ta røntgen
— Jeg ba dem ta røntgenbilde, fordi jeg var bekymret for at det kunne ligge noe igjen. Men legene mente de hadde kontroll, og var overbevisende da de fortalte at det ikke var noe der, sier Lise Ingvild Byvold, moren til Marcus Iben Sundsdal.
Så gikk det fem måneder før Sundsdal reagerte på en kul under øyet. Dessuten hadde han en tendens til rennende øyne. Fastlegen henviser ham til en såkalt ct-skanning. 24. september viser den et 5,5 cm langt fremmedlegeme i hodet.
Likevel går det lang tid før han blir bedt om å møte. 11. oktober er han tilbake på øre- nese-, hals-avdelingen i Kristiansand. Enda en uke senere møter han samme sted til en to timer lang operasjon 18. oktober, dagen før han fyller 17 år.
Tydelige bilder
I forkant tok sykehuset røntgenbildet, som vi viser fram i denne reportasjen. Bildene taler sitt tydelige språk.
— De skulle gå gjennom nesa eller i øyekroken, sa de først. Men da de så bildene, ble det visst vanskeligere. Så ble jeg lagt i narkose, forteller Sundsdal.
Den sorte jernbiten ligger på bordet. Den er ren nok nå, fortsatt litt rusten. Men den var full av rust da legen tok den ut. I tre dager etter operasjonen hadde han en nær én meter lang desinfiserende fille inn i såret.
I dag er plagene borte. Det renner litt væske ut av nesen innimellom. Metallbiten er renset og følger ham overalt. Men nå ikke i nesa.
Legen: - Et mirakel
— Gutten hadde kolossal flaks. Det er nesten ikke til å begripe at splinten ikke gjorde mer skade da den kom inn, sier avdelingslege Sverre K. Steinsvåg, professor på øre- nese-, hals-avdelingen på Sørlandet sykehus i Kristiansand og Haukeland sykehus i Bergen.
Steinsvåg forklarer at jernbiten har passert, og ligger helt inntil viktige nerver til hjernen. Han opererte den selv ut.— Jeg har definitivt operert bort fremmedlegemer før, men aldri av slike dimensjoner. Jernet lå inni bihulene, under det venstre øyet, inntil alle mulige kompliserte strukturer, som mirakuløst nok ikke er skadet, sier Steinsvåg.
— Hvordan kunne sykehuset unngå å se den da han ble undersøkt?
— Vi har hatt mange runder på dette internt. To erfarne leger undersøkte ham nøye, og de fant ikke tegn til fremmedlegeme. Så kan man lure på hvordan det er mulig når man ser bildene. Men det lå så langt inni hodet at man kunne ikke se det. De brukte instrumentene man bruker for å se inn i nesen, sier Steinsvåg.
— Burde det ikke vært tatt røntgenbilde?
— Det ble vurdert, og vi har diskutert det mye. Han ble undersøkt, så lukket vi såret. Røntgen er en betydelig strålekilde, så vi anbefaler ikke bilde med mindre det er direkte mistanke om fremmedlegeme. De to legene er samvittighetsfulle og opplevde det ikke som nødvendig. Resultatet i ettertid viser at man skulle tatt bilde, men jeg støtter deres vurdering ut fra hva de visste. Det var gjennomtenkt og ikke preget av hastverk. Han hadde ikke symptomer på indre skader. Men det er utrolig at øyet ikke gikk.
Steinsvåg opererte ut jernet ved å gå inn i bihulene.
— Jeg så heller ikke noe i nesa. En beinvegg skiller neseveggen fra bihulene. Jernbiten lå rett på andre siden av denne tynne veggen. Det er lett å si at noen er tatt med buksene langt nede på beina, og vi sitter med en beklemmende følelse siden bildene viser et så tydelig språk, men dette var altså ingen bevisstløs handling av legene.