Gode kamerater — kjære venner!

For 60 år siden løp ei lita jente rundt her i Posebyen og lekte med vennene sine. Hennes mor tok litt oppdrag som syerske, hennes far var taktekker. Tiden de levde i var preget av samhold og optimisme. Krigen var over og det norske folk var godt i gang med å gjenoppbygge by og land.

Et annet sted, i en arbeiderbolig på Tinnheia, satt en ung gutt og fiklet med sin første mandolin. Gitt ham i gave fra sin far – industriarbeideren på Falconbridge.

Lite visste de to barna om hva fremtiden ville bringe.

— at kunnskap og utvikling

— politikk og dugnad

— demokrati og rettigheter

— og friheten…

… den fantastiske friheten ville føre til at de kunne vokse opp i et land som i dag er mulighetenes land.

Den unge jenta skulle vokse opp til å bli fagarbeider i typografi.

Den unge gutten skulle få mulighet til å utvikle talentet sitt til å bli musiker.

Lite visste de at de sammen skulle få barn som har fått alle muligheter til å bli og å være akkurat hva de vil og hvem de vil.

Kjære alle sammen! Jeg er stolt over å tilhøre en bevegelse som har vært drivkraften i å skape et samfunn der det er plass til alle. Der alle har like muligheter og der alle har lik verdi.

Jeg er stolt over å tilhøre en bevegelse som har kjempet frem mulighetenes samfunn der selv en ufaglært bartender, en småbarnsmor på Grim kan stille til valg og bli ordfører.

Det er det denne dagen handler om:

Frihet og like muligheter for alle. Arbeidsfolks rett til å organisere seg og sine liv, til å delta i samfunnsutforming, til å ta del i velferdstjenester og velferdsordninger som i sum skaper gode og trygge liv – gode og trygge mennesker.

Vi feirer dagen i dag med stolthet, men også i det største alvor. Vi er kommet langt, men ikke i mål. Parolene her i dag viser oss nettopp det.

Vi står foran et lokalvalg. Og selv om vi alltid sier at valget aldri har vært viktigere, så fortoner dette seg for oss i Kristiansand enda klarere i år.

Valget i Kristiansand har aldri vært så viktig som i 2011. Jeg sier dette fordi vi hører nye toner fra andre partier her i byen.

Kristiansand har i alle år vært en politisk annerledes by. Vi har en sterk borgerlig side og en venstreside som ikke når opp på størrelsen med venstresiden nasjonalt. Det har ført til at samarbeidskoalisjoner som ikke er naturlige andre steder har funnet sted i byen vår.

Kristiansand Høyre har, i langt større grad enn sitt moderparti, anerkjent viktigheten av gode kommunale tjenester og et sterkt folkestyre i utvikling av byen vår. Markedskreftene har aldri stått særlig sterkt til å utfordre våre kommunale tjenester i Kristiansand til tross for et borgerlig flertall over lang tid.

Høyre har i alle år søkt samarbeid med sentrum for å finne et bredt flertall i viktige saker. Bjørg Wallevik og Per Sigurd Sørensen har vært mer opptatt av å skape riktige løsninger enn å ri ideologiske kjepphester.

I mange, mange saker har Arbeiderpartiet vært i godt samarbeid med sentrumspartiene og Høyre.

Det har så langt ført til at vi ikke har hatt en storstilt privatisering av offentlige tjenester her i byen. Ingen Adeccoskandaler, ingen sultefóring av kultursektoren, ingen kutt i kommunebudsjettet til fordel for skatteletter. Vi har tatt i mot mennesker på flukt, vi har søkt å gjøre byen raus og inkluderende for alle mennesker uavhengig av livssyn, kjønn seksuell legning og bakgrunn.

Vi har skapt en moderne og utadrettet by.

Dette er ikke nytt i vår bys historie. Helt tilbake til tiden da den lille jenta lekte i Posebyen har politikere søkt kompromisser og løsninger til det beste for byen og byens innbyggere og ofte på tvers av politiske skillelinjer.

Skal jeg tolke Høyres nye ordførerkandidat rett så kan disse dagene snart være over.

Hvis han blir borgermester i Kristiansand.

Ordfører som vi kaller det.

Men her har vi en mann som helst vil tituleres som borgermester. Ordfører blir for sosialdemokratisk sier han selv.

Vel mine venner, jeg sier: Gi oss da heller en sosialdemokratisk ordfører. Gi oss mer sosialdemokratisk politikk i Kristiansand.

Vi åpner døra for et fortsatt samarbeid i sentrum. I et sentrum hvor det er plass til politiske tanker og ideer, tuftet på venstresidens idealer om frihet, likhet og solidaritet mellom mennesker.

Vi lukker døra for partiene til høyre for Høyre som vil stoppe kultursatsingen, overlate omsorgen til kommersielle krefter hvor store deler av kommunens inntekter skal deles ut i form av skatteletter.

Vi sier nei til de partier som ikke vil ta i mot mennesker på flukt, som ikke vil gi ungene vår morsmålundervisning, som ikke anerkjenner at mennesker med en annen historie en den tradisjonelt norske er mennesker som beriker byen vår.

Vi sier nei til partier som kutter i aktivitetstilbud til ungene våre og som mener at kommunen ikke skal stelle med stor annet enn lovpålagte oppgaver.

Høyres toppkandidat vil gå til den rødgrønne regjeringen og kreve storbytillegg for å dele det ut til befolkningen i form av skattelette.

Vi har gått til den rødgrønne regjeringen og krevd storbytillegg for å bruke det til å gi flere kvinner i kommunen full jobb fremfor ufrivillig deltid, for å gi ungene våre frukt og grønt på skolen – og for å gi alle elevene i Kristiansand fysisk aktivitet for at de skal holde seg sunne og friske. Vi vil gi ungene våre en lesegaranti – for tidlig å kunne gi alle barn lik forutsetning for å ta inn læring resten av livet. Og for barn av familier med svekket økonomisk fundament, skal vi åpne opp kulturskolen, slik at også disse barna skal kunne få utvikle sine talenter, uavhengig av foreldrenes betalingsevne.

Vi har bedt om å få storbytilskudd fordi Kristiansand er en stor by. En by der vi står overfor enorme utfordringer innen helse og omsorgsarbeid. Vi har en jobb å gjøre for de av byens borgere som av økonomiske og helsemessige årsaker holdes utenfor.

Det er disse menneskene pengene skal brukes på – ikke til mindre eiendomsskatt!

Jeg har lært at kvaliteten på et samfunn måles etter hvordan samfunnet behandler sin eldre. Seniorene.

De som var barn for 50 år siden, 60 år siden, 70-80 år siden. De som har jobbet hardt og lenge og som skapte dette fantastiske landet vårt – denne fantastiske byen vår.

Han som har lært meg dette – er norsk, innvandrer, født i Teheran.

Når du blir gammel i Kristiansand, skal vi gi deg tjenester av god kvalitet. Omsorg og pleie hjemme, i servicebolig, omsorgsbolig eller på sykehjemmet. God medisinsk behandling hvis du er syk. Mulighet for å trekke deg tilbake på eget rom, hvis du trenger tid for deg selv. Og ikke minst: Gode sosiale møteplasser både innenfor og utenfor institusjonene.

En god alderdom har i seg kinobesøk på Fønix med barnebarna, turer i skog og mark, forestillinger i Kilden, allsang i Ravnedalen eller piknik i Tresse med gode venner.

Det helt nødvendige løftet som må til for å sikre våre eldres fremtid, skal vi i fagbevegelsen i Kristiansand – med Arbeiderpartiet i spissen og sammen med den rødgrønne regjeringa bidra til.

Det skal være godt å bli gammel i Kristiansand!

Kjære alle sammen!

Det går lang tid mellom hver gang Arbeiderpartiet har ordføreren her i byen. Partiets første ordfører, Johan Kristian Øydegard, ble valgt i 1928 og satt til 1931. Så skulle det gå mange år før Karl Rosenløv i 1946 ble Arbeiderpartiets andre og hittil siste ordfører.

Byen er klar for sin tredje AP-ordfører!

En ufaglært bartender, en småbarnsmor fra Voiebyen, som elsker byen sin og arbeiderbevegelsen hun er født inn i.

Datter av piken som for 60 år siden sprang rundt og lekte her i Posebyen, datter av gutten med mandolinen.

Arbeiderpartiet og våre venner på venstresiden har skapt politiske lag av dyktige, ivrige, kloke og rause mennesker – som står klar for å tjene Kristiansand de neste fire årene:

Harald Hageland i SV

Arbeiderpartiets uslåelige lag med Jan Oddvar Skisland, Åse Paulsen, Terje Næss, Jannicke Arnesen, Abdulahar Mohammed Alason …….

Og alle de andre fantastiske menneskene på lista vår.

Og i dag står vi sammen for å feire Arbeidets dag, for å markere en levende politiske venstreside og å vise solidaritet med mennesker i verden som fremdeles jobber for våre felles mål om frihet, likhet og demokrati.

Gode kamerater:

Jeg gleder meg til valgkamp og tiden vi nå går inn i. Nyt dagen i dag, i morgen begynner det harde arbeidet! Det er nå vi skal vise frem våre løsninger, vår politikk og våre folk.

Folkemakt fremfor pengemakt, sier en av parolene i dag.

Byens befolkning står overfor to valg:

— en politikk som favner og gavner alle – eller de få.

— skatteletter – eller bedre velferdstjenester.

— rødt ispedd regnbuens farger – eller mørkeblått.

— en by som åpner døra for mennesker som trenger venner som beskytter – eller en by som stenger porten igjen og sier ”vi er oss selv nok”.

Jeg tror valget da blir enkelt!

Folkens! Ut og jobb!

Gratulerer med dagen!