KRISTIANSAND: — Det var rart å lese om det i avisen. Det rommet var godt å ha da bombeflyene kom.
Astrid Dahl er 80 år nå, og har for lengst flyttet fra huset hun vokste opp i.
Det var Skippergata 111, som nå kan ses i Bygada på Kristiansand museum.
Mandag var Fædrelandsvennens utsendte nede i tilfluktsrommet i bakgården til naboen i nummer 107. Den solide jerndøra til det store tilfluktsrommet viste seg under arbeid med nye vann- og avløpsrør i området.
Dagen etter ble rommet tettet igjen.
Kald middag
Men minner fra rommet, der oppfordringen «Vær rolig» står skrevet på murveggen, lever fortsatt for noen.
— Jeg husker spesielt da min fetter ble konfirmert. Den dagen m
åtte vi søke tilflukt i bomberommet tre ganger. Middagen ble naturlig nok kald før vi kunne fullføre.
Astrid Dahl tror det må ha vært i 1942. — Min avdøde fetter var åtte år eldre enn meg, sier Dahl, som i så fall var seks år da konfirmasjonsmiddagen ble avbrutt.
Under krigen gikk hun på privatskole i Posebyen.
— Min far, som jobbet i Sivilforsvaret, hentet meg der en gang alarmen gikk. Han stappet meg i ryggsekken, syklet til tilfluktsrommet og plasserte meg der sammen med min mor.
9. april 1940, dagen da tyskerne angrep Norge, flyktet familien nordover.
— Vi skulle møte min onkel underveis til Vennesla, og hadde bare kommet opp til den store steinen i Baneheia da noen så at spiret på Domkirka ble truffet.
Da Fædrelandsvennen omtalte tilfluktsrommet i Skippergata sist tirsdag, skrev vi at det sannsynligvis fantes flere slike i Kvadraturen.
Det kan Astrid Dahl bekrefte.
Visste ikke
— Det lå i alle fall et stort rom under bakken mellom Meieriet i Gyldenløves gate og Folkebadet ved Wergelandsparken, husker hun.
Mens hun fortalte dette, kom Lars Erik Lyngdal, beboer i Skippergata 107. Han er tidligere assisterende fylkesmann, har vært styreleder for Stiftelsen Arkivet og er mer enn alminnelig interessert i historie.
Men historien om tilfluktsrommet i sin egen bakgård hadde han aldri hørt før.
Tirsdag skrev vi også at sammenkoplede batterier ble funnet i rommet under bakken i Skippergata 107, og at Strai Elementfabrik kunne leses på ett av dem.
Etter dette tok Rune Tallaksen kontakt, for å fortelle at fabrikken lå i Setesdalsveien 316 på Strai, at den ble drevet av hans bestefar Ponk Tallaksen, at den trolig sysselsatte seks til åtte personer og at den ble nedlagt få år etter krigen.