Her er presten forpliktet til å bo

— Her har jeg i alle fall plass til alle fire unger og åtte barnebarn, humrer Rolf Synnes.

Følg FVN Mandal på Facebook, klikk her da vel!

Først om to år - når han fyller 60 år - kan han søke om å få flytte ut av boligen. Da kan han og kona flytte inn i leiligheten de har kjøpt på Vigeland. Nå leies den ut.

Boplikten for prestene i Norge har eksistert til «alle tider». Den har krevd at prestene må, om de skal få stillingen, forplikte seg til å flytte inn i kommunens prestebolig.

— Ettersom vi leier billig, er dette en del av lønnsbetingelsene, forteller Synnes.

Han betaler bare i underkant av 4000 kroner i leie av kjempeboligen. Her er det ikke mangel på plass: Sju soverom, tre stuer, to bad, kjøkken, full kjeller og mørkeloft. I tillegg kommer forpakterboligen ved siden av som er like stort som et lite hus. Her bodde i eldre tider en bonde som tok vare på prestens jorder. Nå står den boligen helt tom. Og som om ikke det er nok: Det er også et stabbur på tomta, det brukes som lagerplass.

Sliter med vedlikehold

Det finnes omlag 900 presteboliger rundt om i Norge. Halvparten av disse er i kommunalt eie, den andre halvdelen eies av stiftelsen Opplysningsvesenets fond.

— Både stiftelsen og kommunene sliter med å holde alle disse byggene ved like. Spesielt er presteboligene som eies av kommunene prisgitt kommuneøkonomien rundt om, forteller nestleder og boligombud i Presteforeningen Anne Skoglund. Men det er også de som er meget godt ved like, det gjelder absolutt prestegården i Lindesnes.

— En egen byggmester passer på byggene, forteller Synnes. Det er nye vinduer, nytt tak og kledning i presteboligen. I fjor ble forvaltningsboligen malt.

Mye ved

Om vinteren går det en betydelig mengde med ved for å holde varmen, men ettersom presten er glad i å både skaffe og hugge opp veden er det ingen problem.

Om noen dager får han alle barn og barnebarn på besøk — 12 stykker. Alle får plass i de tallrike soverommene i boligen som er rene hotellet. - Slik sett er det veldig så greit å bo her, sier han.

Vil avvikle

Men nå vil regjeringen avvikle hele boplikten.

— Den har vært omstridt i mange år, spesielt fordi kvaliteten på boligene har vært svært varierende og noen rett og slett helseskadelig med sopp og slikt, sier Skoglund.Dessuten har ordningen vært svært strikt. For å få prestejobb må de bo i boligene. Først etter passerte 58 år for de kommunale boligene og 60 år for stiftelsens boliger har de kunne søke om å få flytte ut, uten å være sikker på å få lov.

Blir solgt

Hva som skal skje med alle boligene når ordningen oppheves, er noe uklart.

— En del blir nok solgt, men spesielt de som er godt vedlikeholdte vil fortsatt bli tilbudt prestene. Spesielt i de grisgrendte strøk kan det være viktig å ha bolig for å få prester til å søke seg dit, sier Skoglund. Synnes har kjøpt en leilighet han leier ut mens han bor i presteboligen.

— Jeg ser fram til å flytte dit, selv om det ikke er plass til hele familien der, nei, sier han.

Bruker store summer

Prestegårdsinspektør Jan Knutsen i stiftelsen Opplysningsvesenets fond sier at de bruker 200.000 kroner i gjennomsnitt per bolig de har ansvaret for.

— Det vil si 53 boliger i Agder og i Telemark, sier han.

Stiftelsen har ansvaret for omlag halvparten av presteboligene i Norge, resten er kommunalt. Med andre ord er det rundt 100 prester som bor i disse tjenesteboligene som er underlagt Agder og Telemark bispedømme.

I Norge som sådan er det omlag 1300 prestestillinger. Omlag 960 prester er pålagt å bo i en tjenestebolig, et tall som varierer noe fra år til år.

Knutsen sier at fordi de bruker så mye penger per bolig på å holde disse ved like, er de aller fleste i god stand.

- Fortsatt er det etterslep, men det jobbes kontinuerlig for å komme à jour, sier han.