I løpet av 2013 har politiet i Agder målt responstiden ved over 1500 oppdrag knyttet til liv og helse. Oversiktenviser at det i snitt tok 15,1 minutter før politiet var på stedet eller i kontakt med den som meldte fra.

— Vi har noen oppdrag som tar for lang tid. Det er heldigvis ikke mange totalt, men det er ille når det skjer, og vi ønsker ikke at det skal være slik, sier politimester Kirsten Lindeberg til Fædrelandsvennen.

Tallene viser at det er store forskjeller mellom sentrale strøk og distriktene. Mens det i Kristiansand tok ti minutter å komme fram, brukte politiet i snitt 31,6 minutter i indre bygder.

— Vi må leve med at det tar lengre tid å rykke ut i indre bygder. Det tror jeg også politikerne våre er klar over, sier Lindeberg.

Politimester Kirsten Lindeberg mener kartleggingen bekrefter det politiet visste fra før: At responstiden er langt bedre i sentrale strøk enn i indre bygder. Foto: Torstein Øen

I 146 av oppdragene som er målt brukte politiet mer enn 30 minutter. I 19 av oppdragene tok det over en time.

Liv og helse

— Det burde ikke vært slik at det tok en time. Men vi har et langstrakt distrikt, og vi er nødt til å legge opp beredskapen slik at vi har mest bemanning når det skjer mest. Derfor er det tider av døgnet der vi har lav bemanning. Er vi uheldige i visse situasjoner, kan det ta en time, sier Lindeberg.

— Har det fått noen konsekvenser at det tok en time før dere kom?

— Så detaljert er ikke kartleggingen, men jeg har ingen indikasjoner på at det har hatt noen alvorlige konsekvenser.

Politiet har kun målt oppdrag som dreier seg om å redde liv og helse. Disse sakene utgjør ifølge politiet 11,7 prosent av det totale antall registrerte hendelser som er ført i politidistriktets operasjonslogg. Målingene er gjort i løpet av 16 uker fordelt på fire tidspunkter av året.

Kostbare patruljer

Lindeberg sier at dagens rammer gjør at politiet har store problemer med å garantere responstid på under 30 minutter i hele Agder politidistrikt.

— Vi klarer ikke å presse det så mye lenger ned. Ytterligere en patrulje som er ute hele døgnet, krever 18 personer med det regelverket vi har.

— Og de stillingene er dere langt unna å få?

— Nå fikk vi ni stillinger i år, så vi stiger sakte men sikkert. Men vi fordeler jo de stillingene utover distriktet.

Nasjonal kartlegging

— Hvordan vil forslaget om å redusere fra 27 til 11 politikontorer påvirke responstiden?

— Målsetningen vår er at responstiden vil kunne bli bedre. Responstid henger sammen med hvor mange patruljer vi har ute, ikke med antall lensmannskontor. Jo flere vi kan ha ute på hjul, jo flere vil det være å spille på når en hendelse skjer, sier Lindeberg.

Politidirektoratet (POD) har nå startet et prosjekt for å kunne måle responstiden over hele landet. Fra 1. januar 2015 vil det trolig bli stilt krav til responstiden.

Lindeberg sier Agder-politiet allerede har bruke kartleggingen for å bedre responstiden innenfor de rammene de har.

— Vi har blitt enda mer bevisst på at det er viktig å korte ned på forberedelsestid: At bilen står klar og at vi ikke bruker ekstra tid på å rykke ut. Vi har også innskjerpet rutinene om at patruljene melder rakst fra til operasjonssentralen når de kommer fram til stedet, sier Lindeberg.