— Ja, jeg skrev på Facebook at i dag er jeg utrolig skuffet. Jeg er skuffet over at mitt parti er med på endringer i arbeidsmiljøloven som går utover arbeidstakerne, sa Skraastad til Fædrelandsvennen torsdag.
Å si ja til midlertidige ansettelser vil føre til at flere får utrygge jobber, og vi får et mindre inkluderende arbeidsliv
- Mindre inkludering
— Å si ja til midlertidige ansettelser vil føre til at flere får utrygge jobber, og vi får et mindre inkluderende arbeidsliv. KrF burde ikke vært med på dette, sier Skraastad, som dermed er mer på linje medLO, som er sterkt mot forliketsom skjedde i Stortinget torsdag. NHO uttalte seg positivt.- Men hadde det ikke vært flertall uansett?
— Jo, og min partifelle Kjell Ingolf Ropstad har fått til visse forbedringer, for eksempel at det ikke kan jobbes fem, bare tre, søndager etter hverandre. Men dette er ikke nok for meg. Endringene i arbeidsmiljøloven er så viktige og prinsipielle at KrF burde stått utenfor dette forliket, mener Skraastad.
Flere KrF-ere og andre støttet Skraastads posting på Facebook, blant andre den tidligere Krf-politikeren i Kristiansand, Bernt Erik Olsen.
Skraastad sitter i kommunestyret i Songdalen og han var partileder i lokalpartiet fra 2011 til januar i år.
Han avviser argumentet om at midlertidige stillinger vil gjøre det lettere å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet.
— Det kan vi løse med bedre IA-avtaler. Vi trengte ikke å svekke arbeidstakernes rettigheter, sier han.
Forsvarer forliket
Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad forhandlet fram forliket med regjeringen, og han sier han får både kritikk og ros internt.— KrF kunne sagt nei og sett på at et flertall innførte endringer i arbeidsmiljøloven som vi ikke ønsket. Nå har vi fått til viktige forbedringer, sier Ropstad.
Han trekker spesielt fram treårsregelen. Den går ut på at midlertidige ansatte har krav på fast stilling etter tre år, ikke fire som nå.
Ropstad mener dette vil redusere antall midlertidige stillinger på sikt.
Vi har fått inn elementer som vil gjøre det vanskeligere å få til søndagsåpne butikker.
Baktanke
Ropstad bekrefter at KrF har hatt en baktanke med kompromisset om arbeidsmiljøloven, nemlig forholdet til søndagen som hviledag.
— Vi har fått inn elementer som vil gjøre det vanskeligere å få til søndagsåpne butikker. Vi har greid å bremse presset mot hviledagen noe. Det er en viktig tilleggseffekt for oss, sier Ropstad.
Regjeringen foreslo å tillate søndagsarbeid. KrF fikk flertall for å beholde dagens ordning med at «søndagsarbeid er forbudt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig».
Ropstad viser også til at regjeringen foreslo inntil fem søndager på jobb etter hverandre. KrF fikk redusert dette til tre. I dag kan folk maksimalt jobbe to søndager etter hverandre.
Dette betyr at søndagen ikke blir en hverdag. Dette kan få stor betydning hvis regjeringen velger å fremme forslag om søndagsåpne butikker, sier Ropstad.
- Strukket seg veldig langt
Ordfører i Mandal, Tore Askildsen, sier han forstår at KrF må inngå kompromisser for å få gjennomslag for noe.
— Men få fram at jeg synes KrF har strukket seg veldig langt i denne saken, sier han.