Finn ditt parti

I vår nasjonale valgomat kan du ta stilling til en rekke standpunkter og får vite hvilke partier du er mest enig med, hva som kjennetegner dem og hvilke standpunkter dere deler.

Publisert:

Når du trykker på "Start valgomat" vil du først få opp spørsmål om alder og kjønn. Denne informasjonen bruker vi kun til statistiske formål og kan ikke spores tilbake til deg.

Etter at du har tatt stilling til de ulike standpunktene, vil du få en resultatside som viser hvilket parti du er mest enig med, hvilke standpunkter som du deler med de forskjellige partiene og hva som kjennetegner dem. Du vil også se et videoklipp av partilederne.

Hvem skal du stemme på i Kristiansand?

Derfor er det vanskelig å lage valgomat

Den nasjonale valgomaten er utarbeidet av politisk journalist i Aftenposten, Solveig Ruud. Hun skriver følgende om arbeidet med å utvikle valgomaten:

"Er du delvis enig eller uenig i innføring av eiendomsskatt? Hva med søndagsåpne butikker? Snart møter velgerne en valgomat i nettaviser landet rundt. Ikke alle liker valgomatens konklusjon. Det kan det være flere grunner til.

Valgomater engasjerer. De kan også bidra til økt innsikt om partipolitikk. Men de har sin begrensning. Jeg har laget det politiske innholdet i Aftenpostens nasjonale valgomat og kan fortelle hvordan jeg går frem for å lage den.

Lett å skille partier som går i ulik retning

Det er ikke vanskelig å lage en valgomat som skiller Frps velgere fra og SVs. Men å lage en valgomat som skiller velgere i partier som går i samme retning, er en større utfordring. Ikke minst er det krevende å skille velgerne til fire sentrumspartier fra hverandre: Venstre, KrF, Sp og MDG.

I arbeidet med en valgomat gjelder det derfor å blinke ut saker som skiller partier som står hverandre nær: saker der Høyre er uenig med Frp, saker der Sp er uenig med KrF og Venstre og ikke minst saker som skiller SV og Rødt – og SV og MDG.

Geografisk uenighet internt i partier

Men saker som egner seg som slike «markører» for å skille partier, kan ha andre svakheter. Høyre og Aps distriktsvelgere kan f.eks. ha samme syn tvangssammenslåing av kommuner som SV og Sp har på nasjonalt plan.

Solveig Ruud, politisk journalist i Aftenposten.

Siden utgangspunktet altså er saker som splitter partier og velgere, finner du ingen påstander à la «det er viktig å satse på etterutdanning av lærere». De fleste vil være enig i det. Temaene i valgomaten skal helst være aktuelle, og de bør være forholdsvis lette å ta stilling til. Men innholdet er altså ikke noen meningsmåling om alle saksområder. Derfor glimrer mange saksfelt med sitt fravær.

Fakta sjekkes med partitopper

Når jeg tror jeg har funnet de påstandene jeg trenger, legger jeg til de ulike partienes standpunkt inn i et skjema laget av dyktige utviklere. Og så markerer jeg hvor viktig f.eks. formuesskatten er for det enkelte parti. Deretter tar jeg en kontrollsjekk med alle partiene for å få alt så korrekt som mulig.

Men det er ingen hundre prosent riktig fasit i en valgomat. Hvorvidt man skal si seg delvis enig eller delvis uenig i noe et annet parti står for – og som man selv ikke er så opptatt av – fører til tenkepauser også hos partitopper.

Vektingen er basert på skjønn. Erfarne kolleger tas med på råd: For å få riktig balanse partiene mellom overstyrer vi til dels det de sier selv.

Men vektingen byr også på andre problemer: Vi vet ikke helt vet hvordan folk tenker når de tar en valgomat. Et Rødt-forslag kan fortone seg som «helt på siden» – men likevel viktig å unngå — for noen i Frp. Er det da viktig for sistnevnte?

Valgomatene har svakheter

En valgomat er altså et puslespill bestående av politiske påstander og kompliserte utregninger. Men partivalg er ikke et resultat av et regnestykke, det dreier seg om følelser.

Når velgerne tar den nasjonale valgomaten, vil forhåpentligvis de fleste få et svar de føler er riktig. Men for noen kan det bli feil.

Valgomater har svakheter. De måler bare hva man mener om et knippe påstander. Og i en test med 40 spørsmål er vanskelig å få kartlagt et tilstrekkelig antall særegenheter ved ni partier. En lunken Ap- eller Høyre-velger kan lett ende opp som KrF-er, fordi man kan ha samme syn som KrF på alt fra konkurranseutsetting og miljøvern til skattepolitikk uten å støtte KrFs viktigste hjertesaker.

Men i år gir vi deg en forklaring på hvorfor du fikk det partiet du fikk – og en kort oppsummering av hva alle partiene står for – i tilfelle resultatet føles feil.

Godt valg!"

Finn ditt parti

Hvem skal du stemme på i Bergen?

Hvem skal du stemme på i Oslo?

Hvem skal du stemme på i Stavanger?

Hvem skal du stemme på i Trondheim?

Alt om valget 2015

Publisert: