— Ved å si noe slikt, setter bystyrerepresentanten seg i en merkelig offerrolle. Man kan ikke få i både pose og sekk. Vi må alle stå for de valg vi gjør, selv om det ikke alltid gagner deg, mener Solberg.

Følg FVN Mandal på Facebook!

I siste bystyret ble det helt overraskende en debatt om kontantstøtte som sådan. Meningen var at bystyret kun skulle vedta hvordan ordningen skulle avikles slik politikerne vedtok før jul.

Omkamp

Men Høyres Hannah Dybesland ønsket omkamp og foreslo en videreføring. Forslaget fikk knappest mulig flertall. Nå reagerer flere på hennes og Bodil Ruuds (uavh.) argumentasjon.

«Det å levere barna i barnehagen fordi man måtte få kabalen til å gå opp pga økonomi og forpliktelser, det er hva jeg har opplevd som mest undertrykkende i forhold til det å være kvinne»

Ordrett sa Dybesland dette fra talerstolen:

«Det å levere barna i barnehagen fordi man måtte få kabalen til å gå opp pga økonomi og forpliktelser, det er hva jeg har opplevd som mest undertrykkende i

Høyres Hannah Dybesland på talerstolen i Mandal bystyre. Foto: Jarle R. Martinsen

forhold til det å være kvinne».

— Med det mener jeg at jeg ble fratatt valget med å være hjemme med mitt barn. Men fordi det ikke var økonomisk mulig, måtte jeg tilbake i jobb og ha mitt barn i barnehagen, sier hun.

Det opplevde hun som vanskelig. Og at dersom hun hadde hatt muligheten til kontantstøtte hadde hun lettere kunnet være hjemme. — Når det er sagt opplevde jeg de ansatte som svært dyktige og omsorgsfulle, sier Dybesland.

Reagerer

Venstre bystyrerepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik synes det er drøyt å kalle det undertrykkende å levere et barn i barnehagen.

— Å blande likestilling inn i debatten om kontantstøtte er helt feil. Tvert i mot viser jo forskning at likestilling hemmes av at spesielt kvinner er ute av arbeidslivet, sier hun.

Hun reagerer også sterkt på Bodil Ruuds innlegg. Ruud sa at det er viktig med trygge barn.

- Blir de ikke det i barnehagen? spør Thorsvik.

Ikke meningen

Ruud sier at det ikke var hennes mening å si at det gir mindre trygge barn å være i barnehagen framfor hjemme hos foreldrene.

- For noen barn kan det jo være bra å heller være i barnehagen, påpeker hun.

Fra talerstolen sa Ruud at forskning viser at barn som er lengre vekke fra foreldrene, som lange sykehusopphold eller på barnehjem, senere i livet kan få psykiske problemer.

— Så barn kan få psykiske problemer av å være i barnehage? - Nei, det mener jeg ikke. Meningen var å vise til forskning om lang separasjon mellom barn og foreldre. Men jeg ser at det kan misforstås, sier Ruud.

Solberg kjenner til forskningen Ruud viser til.

— Dette er forskning basert på en virkelighet fra mange tiår tilbake, da foreldrerollen i mye større grad var autoritær, noe som stort sett ikke gjelder lenger, sier Solberg.

Blir ivaretatt

Hun reagerer også på at Ruud antyder at det kan være utrygt for barn i barnehagen.

— Å få barnet til å oppleve trygghet er helt grunnleggende for jobben vår, sier Solberg.

Å få barnet til å oppleve trygghet er helt grunnleggende for jobben vår

Thorsvik er blant de som er sterkt i mot kontantstøtte.

— Jeg mener det er et enormt paradoks at bystyrets flertall mener at borgerne skal betales for at de ikke bruker en offentlig tjeneste, sier hun.

Bestemte seg der og da

Bystyrerepresentant Uwe Bongsteds (Miljøpartiet) stemme ga flertall i bystyret for å fortsette med kontantstøtten.

— Jeg bestemte meg der og da for å stemme for å videreføre kontantstøtten etter å ha hørt på innleggene til Ruud og Dybesland, sier han.

Ordfører Tore Askildsen hadde ikke lagt opp til noen generell kontantstøtte-debatt.

Tore Askildsen, ordfører i Mandal. Foto: Jarle R. Martinsen

— Selv om jeg som KrF-er naturligvis er positiv til kontantstøtten, var det viktig å være ryddig i denne saken. Det skulle kun dreie seg om å rydde opp i en praksis som opplevdes urettferdig, ikke en ny debatt om kontantstøtten. Det understreket jeg noen ganger i bystyret. Kontantstøtte-debatten hadde vi i forbindelse med budsjettet, sier han. Han sier han var trygg på at Miljøpartiet ville forholde seg til budsjettvedtaket som de var med på før jul.

- Uttalelsen et tegn på likestilling

Hannah Dybeslands (H) uttalelser i bystyret i Mandal kan bli sett på som et tegn på vellykket likestilling, sier kjønns- og arbeidslivforsker.

— Historisk sett har kvinner ikke hatt samme muligheter som menntil å jobbe, blant annet på grunn av at de har måttet ta seg av barna, sier May-Linda Magnussen.

Hun jobber for Agderforskning, og har fokus på kjønn, familie og arbeidsliv. Magnussen mener Dybeslands uttalelse sier noe om likere forventninger fra kvinner og menn.

— Utsagnet kan også ses som et tegn på likestilling, fordi kvinner nå føler mer på de samme forventningenesom menn når det kommer til det økonomiske. Menn møter jo store krav når det kommer til å skaffe familien penger, og de tar det ofte for gitt selv at de skal gjøre mye av denne jobben, sier hun.

Høye krav

Magnussen har forståelse for at dagens krav til foreldre kan oppleves som press.

— Jeg har forståelse for følelsen av press.Kravene som stilles til dagens foreldre, både i forhold til hva de skal ha råd til og i forhold til hvor mye tid de skal tilbringe med barna, har aldri vært høyere, samtidig som man også skal ha lønnet arbeid.

Forsker May-Linda Magnussen sier at kvinner historisk sett har følt seg undertrykket fordi de ikke får jobbe. Foto: Tore André Baardsen

— Det er ikke noe problem å forstå hvor følelsene kommer fra, men hvis vi ser det i en større sammenheng så er det nok ikke i familier med to foreldre i full jobb vi finner destørste problemene. Familier som er undersysselsattesliter med mer fundamental ting. Det er slike familier som slår dårlig ut på levekårsstatistikkene, ikke familier hvor begge foreldre jobber fullt, sier Magnussen.

- Som å banne i kirka

Organisasjonen Tid for Barn har lenge jobbet for å styrke morsrollen. Politisk talskvinne Lise Christensen synes Dybeslands utsagn er strålende.

Dette kom uventet, å si noe slikt er jo nesten som å banne i kirka på Sørlandet.

Lise Christensen støtter Hannah Dybesland.

— Dette kom uventet, å si noe slikt er jo nesten som å banne i kirka på Sørlandet. Det er overraskende og veldig hyggelig at en kvinnelig høyrepolitiker tør å ta bladet fra munnen på denne måten, det er så mange andre som føler på dette presset. Hun turte å snakke om at det er undertrykkende ikke å få ta valget om å være hjemme, og med det har hun sikret seg mange tilhengere. Det blir spennende å følge henne videre, sier Christensen. I organisasjonens arbeid møter hun på flere foreldre som merker det samme stresset.

— Mange foreldre opplever stress, tidsklemme og utbrenthet, og det er viktig at familien får omsorg og tid. Vi vil ha vekk tanken om at alle barn skal i barnehagen, og kvinner må få lov til å ta de valg de føler er rett for seg selv, sitt barn og sin familie, sier Christensen.