KRISTIANSAND: — Om en sjåfør har beredskapsvakt i Søgne en natt og bare får én tur til 80 kroner, tjener han kun 43 prosent av denne turen totalt, sier tillitsvalgt i Taxi Sør, Torbjørn Eriksen.
Eriksen mener det er taxisentralen som stikker av med seieren, mens den enkelte sjåfør blir sittende igjen med regningen.
— Eierne av drosjene klager. Når det er så mange biler, går det ut over de enkeltes turer. De klager på lønna, som går på provisjon, sier han.
— Det er opp til de enkelte sentralene om hvor mange løyver de trenger. Hvert løyve betaler en fast markedsavgift. Så jo flere løyver, desto mer penger får sentralen, sier Eriksen.
Ønsker timebetaling
Kristiansand har per i dag 200 taxiløyver som tilsvarer én taxi per 373 innbygger. Eriksen hevder det tidligere var et krav til én taxi per 1000 innbyggere. Når så mange taxisjåfører har løyve, blir ventetiden mellom turene svært lang.
— Det går ut over sjåførene at de har så lite å gjøre. Da tjener de mindre. Hadde vi hatt timebetaling, ville det vært noe helt annet, sier Eriksen.
Han får støtte fra kollega i Agder Taxi, Erling Solheim.
— Vi står stille mer enn vi kjører, sier Solheim som er tillitsvalgt i Agder Taxi.
Dårlig arbeidsmiljø
Med mange drosjer, blir prisene satt opp for å dekke utgiftene. Dette går ut over kundene.
— Ja, prisene er blitt for høye. Færre løyver fører til høyere priser for kundene. Ventetiden må betales for, sier Solheim.
— Tilbudet burde vært tilpasset etterspørselen. Om kundene kunne ventet litt lengre, kunne vi hatt billigere priser. Det ville nok vært det beste for begge parter. Økt konkurranse fører ikke alltid til lave priser, sier Solheim.
Eriksen hevder at taxisentralen er klar over problemet, men at ingenting blir gjort.
Når vi henvender oss til dem, så sier de bare at vi må kjøre en ekstra tur for å tjene inn mer, sier Eriksen.
— Taxinæringen ligger langt bak alle når det gjelder arbeidsmiljø enn andre yrker i landet, sier han.