**Av Sunniva Ørstavik,

Generalsekretær i Rådet for psykisk helse**

Får ikke hjelp: Jeg blir urolig og bekymret over at det akkurat nå sitter tusenvis av barn i klasserom i skolen — og i sandkasser i barnehagene - som bærer på psykiske problemer og vanskeligheter ingen voksne har oppdaget. Samtidig vet jeg at altfor mange vil få lite eller dårlig hjelp om problemene blir fanget opp. Forskere hevder at så mange som hvert femte barn vil ha behov for hjelp for sine psykiske plager. Det krever et samfunn som er godt rustet til å møte problemene, se dem tidlig og gi masse god hjelp når det trengs. Det krever også et samfunn som prioriterer psykisk helse høyt og som ikke minst satser på å forebygge psykiske plager hos barn og unge. Norge er dessverre ikke et slikt samfunn i dag.

En ny forskningsrapport viser at barn og unge ikke får hjelp når de sliter psykisk. Det er fordi vi ikke klarer å oppdage barna med psykiske eller sosiale problemer tidlig nok, og fordi tjenestene som skal gi barna hjelp ikke samarbeider. Dette er uholdbart.

I Norge har vi satset mest på hva vi gjør når det er påvist behov for hjelp. Vi har pøst ressursene til barn og unge inn i psykiatrien, fremfor å styrke det apparatet som hindrer at barn og unge blir så syke at de må ha hjelp i spesialisthelsetjenesten. Det er selvfølgelig bra at det satses på hjelp når behovet er der, men det er likevel svært viktig også å jobbe for at færrest mulig får det så vanskelig at de trenger et stort og bredt hjelpetilbud.

Det satses minimalt på forebyggende tiltak for den psykiske helsen. Mens regjeringen har planer og tiltak side opp og side ned for våre barns fysiske helse, med frukt og grønt og fysisk aktivitet, er det nærmest fraværende hvordan vi skal jobbe for å styrke våre barns psykiske helse. Gode forebyggende tiltak, trygge omgivelser og personer barn og unge kan snakke med og forholde seg til, får ikke prioritet. I dag har helsesøster på skolen knapt tid til annet enn å dele ut lusekammen før hun raser videre til neste skole.

Det bør være et minstekrav at vi setter i gang en storsatsing på skolehelsetjenesten som går langt ut over epler og pærer og der helsesøster nettopp blir en person for hele barnets helse. Rådet for psykisk helse forventer å se raskt satsingen på psykisk helse for barn og unge i klare tall på økning i skolehelsetjenesten.

Heldigvis finnes det også løsninger for å få tjenestene til å samarbeide. Jobber man mer ute der barn og unge er, glir samarbeidet mye lettere, noe NIBR-undersøkelsen også bekrefter. Hvis fagfolk har jobbet i andre deler av tjenesten, går samarbeidet godt. Da må vi sørge for at alle som skal jobbe med barn og unge har god kjennskap til de andre tjenestene. Hospitering, hyppige besøk etc. er gode løsninger.

Hvis ikke dette hjelper, må sterkere lut til. Vi opprettet NAV blant annet for å forhindre at mennesker ble kasteballer mellom trygdekontor og arbeidskontor. Vi måtte lage helt nye systemer for å løse problemet. Det holdt ikke med holdningsarbeid, pisk og gulrøtter for å skape helhetlige tjenester. Det samme må statsråden gripe til for barnas psykiske helse.

Innlegget er forkortet. Red.