HØST I HAGENEn stor del av den norske fuglebestanden velger å overvintre hjemme fremfor å trekke til varmere strøk. Noen arter kommer også fra områder lenger nord og øst for å tilbringe vinteren hos oss. Når kulda og frosten setter inn, begynner fuglene å forbrenne energien fortere. Derfor trenger de mer mat om vinteren enn resten av året, samtidig som tilgangen på føde blir mindre. De fleste fugleartene er dessuten aktive om dagen og holder seg i ro når det er mørkt. De får mindre dagslys å lete etter mat i når høstmørket faller på. Det betyr at livet for en overvintrende fugl stort sett dreier seg om å lete etter mat, spise — og å spare energi ved å sove når dagslyset tar slutt. Det økte behovet for mat, gjør at fuglene i større grad nærmer seg mennesker om vinteren enn resten av året. (Kanskje med unntak av innpåslitne svaner og måker i båtsesongen.)Norsk Ornitologisk Forening oppfordrer folk til å mate småfuglene, men understreker betydningen av å følge opp gjennom vintermånedene. Har man først begynt å legge ut mat, vender fuglene tilbake og blir avhengige av hjelpen. God FUGLEMAT.

De forskjellige fugleartene foretrekker ulik føde, så ved å variere mattilbudet kan du vente deg mangfoldig oppmøte på fuglebrettet. Husk dessuten at ikke alle fugler er i stand til å hakke i seg harde solsikkefrø. Det er også viktig å sjekke kvaliteten på maten før du gir den til fuglene. Aldri legg frøblandinger eller brød som har begynt å mugne på fuglebrettet, det er farligere enn man skulle tro. Maten kan utvikle brødmuggsopp, som er dødbringende for fugler.Hvitt brød, som loff, bør heller ikke gis i for store mengder, da det kan gi fuglene diaré. Det aller beste er et variert kosthold. Solsikkefrø, brødsmuler og kakerester, havregryn, helkornhvete, jordnøtter, hirsefrø, frukt og bær og kokte, kalde poteter er gourmetmat for både meis, spurv, fink, dompap, skjære og kråke. Lag MEISEBOLLER.

Heng gjerne opp en meisebolle eller to ved siden av fuglebrettet, så lokker du til deg flere fuglearter på én gang. Har du kjøpt meiseboller i dagligvareforretningen, vet du at de er små og må skiftes ofte. Det er helt mulig, og verken tidkrevende eller vanskelig, å lage egne boller. Disse er drøye og kan lages så store du vil, og dersom du velger en oppskrift med mange ingredienser, blir bollene populære blant alle fuglene på fôringsplassen. Tekst: Heidi Løland-Andersenheidi.loland.andersen@fvn.no -38 11 32 37KILDER: Norsk ORNITOLOGISK FORENINGog fuglevennen.no