Odderøya I: Helt siden Forsvaret begynte å avvikle sitt engasjement på Odderøya har diskusjonen gått om den fremtidige bruken av dette store, mangfoldige og viktige området midt i byen. Det har blitt arrangert idékonkurranser og lansert ulike visjoner, både av profesjonelle arkitekter, planleggere, næringsaktører og folk flest. Felles for de fleste av de tankene som er kommet fram, er vektleggingen av Odderøyas naturmessige kvaliteter, kulturhistoriske betydning og, ikke minst, fokuset på øyas potensial som arena for kulturaktivitet og kulturopplevelser. Den såkalte folkekonkurransen om fremtidig bruk av Odderøya hadde en dobbeltvinner: Forslaget om etablering av teater og konserthus, og forslaget om å gjøre Odderøya til en arena og et utstillingsvindu for landsdelens kulturhistorie og identitet. Juryen valgte altså å ikke sette kulturhistorie og samtidskunst opp mot hverandre, men sa: Ja takk, begge deler. Noe begge vinnerne var glade for. Og det er jo nettopp dette som har vært utfordringen for den gruppen som nå har jobbet fram et forslag til reguleringsplan for den nordre delen av øya: Er det mulig å ivareta både friluftslivet, Quartfestivalen, mulighetene for å etablere et helt nytt kulturhistorisk museum, samtidig som en legger til rette for det kulturbaserte næringslivets interesser på Odderøya nå, sammen med både kulturhuset og boligutbyggingen på Silokaia? Det var oppdraget. Og svaret på denne prosessen er jo JA. Det er mulig. Under forutsetning av at alle jenker seg litt, er fortsatt mulighetene større enn begrensningene. Men det innebærer at noen av dagens næringsdrivende må finne seg i å flytte ut av de kontorene de har i dag og inn i andre bygninger på Odderøya — enten museale bygninger eller bygninger som ligger utenfor de arealene som omfattes av denne reguleringsplanen. Akkurat dette hensynet blir jo selvsagt enda viktigere å ivareta nå som Havnekvartalet er falt i fisk, men det er min oppfatning at både byråkrater, politikere og museet for den saks skyld ønsker og vil at så skal skje.Det er ingen som ønsker å jage ut verken filmskapere eller utviklingskonsulenter fra øya, tvert imot. Vi tror på mangfold, vi tror på fruktbare spenninger mellom det som var og det som er og det som skal bli, og vi har stor tro på de mulighetene som ligger i samarbeid. Det som imidlertid er skuffende og frustrerende i den debatten som nå går, er at noen av disse presumptivt kreative entreprenørene som skal gjøre levebrød ut av sin kulturkompetanse, opptrer så til de grader bakstreverske, sneversynte og arrogante. De slår i bordet med eksamener og usaklige argumenter om at kulturhistorisk formidling på Odderøya er en trussel mot allmennhetens tilgjengelighet, rock'n'roll og all modernitet. Og vi som hadde håpet på driv og energi til fornyelse av historiefortelling og kulturhistorisk formidling{hellip}Nå tenker vi vårt om brønnpissing og vikarierende motiver, og om at det er visse krefter som fryder seg over at kulturaktørene bruker kreftene på å krangle seg imellom i stedet for å løfte i flokk.Jo van der EyndenVinner av folkekonkurransen for fremtidig bruk av Odderøya