VALLE: Ørekyt fortrenger annen fisk fra matfatet og er mellomvert for parasitter som bendelorm og spoleorm.

I snart 25 år har den vært i vassdraget i Valle og Bykle nord for Brokke kraftstasjon. Nå står resten av Otravassdraget i fare for å bli åsted for denne ugressfisken. Vedlikeholdsarbeid ved Brokke kraftstasjon er årsaken, hevder fiskebiologer og andre lokale fiskeforvaltere.

I går arbeidet folk fra Valle Fiskeadministrasjon hardt for å fange den vesle karpefisken i ruser i Otra langs Rysstad. Etter at Brokke kraftstasjon har stått stille i sommer har det sure, kalde vannet fra utløpstunnelen ikke lenger virket som barriere for ørekyt. Nå kan den være på vei nedover vassdraget til Byglandsfjorden

Oppdaget søndag

Det var den lokale fiskebiologen Tom Arild Homme som oppdaget ørekyt i stim nedstrøms Brokke kraftverk søndag.

— Jeg observerte en stim på 25-30 eldre fisk langs land rett nedstrøms Farånes utløp i Otra. På grunn av stans i drift i Brokke kraftstasjon er det lav vannføring og høy vanntemperatur nedstrøms Brokke. Dette gjør forholdene gode for å spre seg videre nedover Otra for fisken.

Det er tidligere kun meldt om mulig observasjon av ørekyt i dette området. Det var også i forbindelse med driftstopp i Brokke kraftstasjon, sier han.

Kritisk

— Hva med bleke i Byglandsfjorden? spør daglig leder av Valle Fiskeadministrasjon, Torjus Uppstad. Frykten for hvilke skader den vesle karpefisken kan gjøre på bleke, førte til at Otra Fiskelag allerede mandag kveld var klare til å bevilge 20.000 kroner til strakstiltak. I går var valldølene i ferd med å sette ut ruser i et forsøk på å fange ørekyt nedstrøms Brokke.

Uppstad er svært kritisk til offentlige myndigheters håndtering av problematikken omkring den lenge varslede driftsstansen ved Brokke kraftstasjon kontra frykten for at ørekyt skulle spre seg.

— Staten har de siste to årene nullet ut tilskuddsmidler til kampen mot ørekyt. Dette uroer. Parasittproblemet i Flåne i Valle er det heller ikke gjort noe med, sier han.

Uppstad kritiserer både Staten og kommunene som arbeider med forvaltningsplan for Otra for at de ikke har grepet tak i problemet. De burde ha vist ansvar når de visste at driftsstansen ved Brokke kunne føre til at ørekyt sprer seg, mener han.

Ville skje

Fiskeforvalter Dag Matzow i Aust-Agder fylke liker heller ikke nyheten om at ørekyt er i ferd med å spre seg nedover vassdraget.

— Men det ville skjedd før eller siden. Den lever i et åpent vassdrag, sier Matzow.

Han tror at rusefisket som nå settes i gang kan begrense spredningen, men at den vil være vanskelig å stoppe. Han er ganske sikker på at spredningen har med stansen i Brokke kraftverk å gjøre, men sier det ikke er noen grunn til å bebreide regulanten. Man må regne med driftsstans.

— Det kan jo hende at når driften kommer i gang igjen senere i høst så vil det kalde, sure vannet igjen sperre for ørekyt, sier han.

Matzow tror ikke at ørekyt vil gi noen særlig negativ konsekvens i Byglandsfjorden, ettersom ørekyt går langs land og bleke holder seg mer ute i de frie vannmassene. Ørekyt kan i stedet komme til å fungere som næringstilskudd for ørret og bleke.

— Ørekyt må ikke komme videre nedover Otra. Tenk om den sprer seg sør for Byglandsfjorden til de grunne partiene der og sidevassdragene. Da vil den komme langt, sier fiskebiolog Tom Arild Homme.

johs.bjorkeli@fvn.no

.