KRISTIANSAND, TROSS ALT: — Nei, jeg vet ikke hvor mye det er en gang. Det kan jo være greit med det en slipper å betale, det er ikke det, men det er småtterier for dette huset, sier pensjonisten vi møter på steintrappa til huset han alltid har bodd i. Han synes ikke det er noe vits med navnet i avisen, men snakker gjerne.Duren av Jentebekken nedenfor busstoppet ved garasjen hans brytes sjeldent av billyd, enda sjeldnere av busslyder, og nesten aldri av orange biler fra Ingeniørvesenet.- Jentebekken har vi alltid kalt den. Den skiller Ålefjærsiden mot Koestølsiden, sier han. Eiendomskatten interesserer meg ikke, nei, men det har jo skjedd saker og ting med han Horve her oppe, det må jeg si. Han klarte jo å få bort opphoggingskipene til Sjuve herfra.De siste tiårene fra 60-tallet har ikke fart så vel hen med Ålefjær. Industrien er lagt ned. Færre og færre busser går dit. Færre og færre mennesker stopper der. Butikkene stenger og stedet har snart bare duren av den spinkle Jentebekken å høre på, eller bruset fra Gudmundsbekken som bruser seg ned til det stille kaianlegget på stedet.Der treffer vi 47-årige Nils Ådne Urdal med transportfirma, to moderne lastebiler, andre maskiner og et lite sagbruk for vedproduksjon.- Eiendomsskatten, nei den bryr jeg meg ikke om i det hele tatt. Jeg har ikke tid til å bry meg med så små beløp, sier han. Her bor jeg med min familie i en perle av et sted. Det beløpet kan jeg betale for den roen vi får her.- Jeg er mer opptatt av om vi kan klare å få tilbake tømmertrafikken, slik det engang var her nede på kaia. Jeg henter tømmer fra Vegusdal, Birkenes og Mykland, og den lasta vil jeg gjerne skulle skipes ut fra Ålefjær. Det ville gitt sus av bedre tider og gamle dager.Det kan komme. Nå kjører Urdal tømmeret til en leid brygge på Vige, lenger ute i den samme fjorden. Politikerne skal behandle denne saken i mars, forteller Urdal. Nå er det bare isen som ligger «fortøyd» til brygga.Urdal vokste opp med konstante knirke og skranglelyder fra taubanen som førte tømmer til Hunsfos i Vennesla. Tre skift måtte til for å holde tritt med etterspørselen. Det var tider på brygga i Ålefjær.Nå står bare noen betongfundamenter på naboknausen og minner om aktiviteten.- Nei, eiendomskatten tenker jeg ikke på, sier Nils Ådne igjen.Oppe på veien går 12.20-bussen tom mot byen. Bortenfor er en kvinne ute på verandaen og rister tepper, og kaninene på gresset gir ikke tegn til å flytte på seg.- Det er småbeløp, sier hun fra verandaen. Tror det dreide seg om 150,- kroner på siste regning. Husker ikke helt.Denne gangen har altså Hans Petter Horve fra Miljøpartiet De Grønne ikke klart å få det store engasjementet i folket. Eiendomsskatten kan gjerne fjernes på det «ikke bymessige strøket» Ålefjær.Vi fant årsakene, men ikke engasjementet. Ihvertfall ikke hos de tre vi snakket med.