KRISTIANSAND: – Vi har funnet store flybomber - med halen fremdeles påkoblet - som står fast i havbunnen på forholdsvis grunt vann.

Kommandørkaptein og styrkesjef for Natos minerydderstyrke, Ole Torstein Sjo, har invitert Fædrelandsvennen om bord på KNM Nordkapp - flaggskipet i en av Natos stående minerydderstyrker i Nord-Europa.

Han forteller at «havnebassenget» i Kristiansand er fylt med rester fra andre verdenskrig.

Noe av det kan fremdeles være livsfarlig.

I flere dager har det tidligere kystvaktskipet, som nå er marinefartøy for Nato, ligget ankret opp utenfor Andøya i Kristiansand.

Sammen med et belgisk og et estisk minerydderfartøy, er de ute på et helt spesielt oppdrag.

Fædrelandsvennen ble tatt med om bord i KNM Nordkapp som nå er flaggskipet i Natos stående minerydderstyrke i Nord-Europa. Norge har ansvaret for styrkene de første seks månedene av 2023. Foto: Anders Mjaaland

– Overraskende

Nato-fartøyene støtter opp norske myndigheter med det omfattende opprydningsarbeidet minedykkerkommandoen startet for to år siden.

Da ble det oppdaget store mengder ammunisjon og eksplosiver i Byfjorden utenfor Kristiansand - og andre norske havnebyer.

– Det er etterlatenskaper etter tidligere konflikter - hovedsakelig andre verdenskrig, forteller Sjo.

Byfjorden utenfor Kristiansand er blant verstingene langs den norske kysten.

– Det er overraskende mye igjen. Det er tydelig at man har gjort en slett jobb da man skulle kvitte seg med dette. Ammunisjonen og bombene skulle dumpes på dypt vann, men mye av det ligger vesentlig grunnere enn det som var tiltenkt, sier han.

Miljøskadelig og farlig

Funnene som er gjort består av mye artilleriammunisjon og flybombe-ammunisjon. I Topdalsfjorden skal det ha blitt droppet miner fra britiske fly under andre verdenskrig. Samtidig har man oppdaget store flybomber ute i Byfjorden.

– Det er snakk om såpass mye at det ikke går an å gi et nøyaktig tall, sier Natos styrkesjef.

Fædrelandsvennen vet at det skal være snakk om hundrevis av funn bare i fjorden utenfor Kristiansand.

– Hvor farlig er dette for allmennheten?

– Mye av dette ligger relativt grunt enkelte steder. Så grunt at det er innen vanlig sivil dykkerdybde. Frykten er at noen plukker opp dette her og påfører seg selv skade, sier han og legger til:

– Det finnes en teoretisk mulighet for at man kan droppe et anker på noen av eksplosivene og utløse detonasjon.

I januar overtok den norske kommandørkapteinen Ole Torstein Sjo som styrkesjef for Natos minerydderstyrke i Nord-Europa (Standing Nato Mine Countermeasures Group 1, forkortet SNMCMG1) Foto: Anders Mjaaland

Enorm ryddejobb

Sjo legger ikke skjul på at det må en stor og krevende ryddejobb til for å bli kvitt restene fra krigen.

Med vår og sommer på trappene, og mye båttrafikk, er det ikke bare å sette i gang med å uskadeliggjøre objektene som er funnet på havbunnen.

– Planene for hvordan dette skal gjøres godkjennes av Miljødirektoratet, og det er en prosess i seg selv. Så må lokalt politi inn i bildet for å sikre at alt gjøres på en trygg og god måte, sier han, og legger til at mange av funnene trolig må flyttes før de kan uskadeliggjøres.

Funnene som er gjort under havoverflaten overrasker. Foto: Anders Mjaaland

I løpet av de snaut tre døgnene marinefartøyene var i Kristiansand, pågikk det intensiv kartlegging av havbunnen i Byfjorden, Topdalsfjorden og Vestergapet.

Marinedykkere fra Latvia var i aksjon. De markerte objekter som minedykkerkommandoen allerede visste om, samtidig som de gjorde nye oppdagelser på havbunnen ved hjelp av et utvidet søk fra mineryddefartøyene som er konstruert for oppdrag som dette.

– Dykkerne stortrives med å dykke her i klart sjøvann. De er vant til å dykke i Østersjøen, hvor sikten er betraktelig dårligere.

– Men de er litt skuffa over at de ikke får sprenge noe, sier Sjo lattermildt.

Alvor

Både dykkerne og andre om bord på KNM Nordkapp er tydelige på at de synes det er meningsfullt å delta i operasjonen og opprydningen.

– Vi føler vi gir noe tilbake til allmennheten og bidrar til å gjøre ting tryggere, sier Sjo.

Han er også klar på at arbeid som det de gjør i Kristiansand, også er noe de skal gjøre i en eventuell konflikt- og krigssituasjon.

– Dette er god trening for oss.

Viser tilstedeværelse

Når krigen i Ukraina tar slutt, er det sannsynlig at Nato-styrker som de som var i Kristiansand i helgen må bistå i opprydningen i Svartehavet.

Skulle situasjonen endre seg i den nåværende konflikten øst i Europa, er fartøyene klare til å i verste fall forsvare de alliertes medlemsland.

– Den overordnede oppgaven vår er å vise Natos tilstedeværelse i de allierte landene som en forsvarsallianse.

Nå er oppdraget å sikre trygg ferdsel langs kysten for øvrige styrker og handelsskip.

Besøkte London

Før Nato-skipene ankom Kristiansand, var KNM Nordkapp innom Bergen hvor de fikk besøk av Kronprins Haakon og statsminister Jonas Gahr Støre.

Noen uker tidligere fikk marinefartøyet stor oppmerksomhet da de seilte opp elven Themsen og helt inn til hjertet av London

– Vi merker forskjell på landene vi besøker. De gangene vi har vært i Østersjøen og de baltiske landene, har jeg selv opplevd å bli «omfavnet» og takket av ei gammel dame. Det er klart at de landene merker «situasjonen» mer på kroppen, forteller styrkesjefen.

Kommandørkaptein Ole Torstein Sjo har med seg 40 vernepliktige om bord på KNM Nordkapp. De har alle frivillig utvidet tjenestetiden sin for å være med på oppdraget Norge har ansvar for dette halvåret. Foto: Anders Mjaaland

I Kristiansand er stemningen god om bord på KNM Nordkapp.

Mannskapet på rundt 70 personer består blant annet av 40 vernepliktige, som har utvidet førstegangstjenesten sin med et halvt år for å være med på NATO-oppdraget dette halvåret.

– De er en viktig brikke av besetningen, sier Sjo.

KNM Nordkapp og de to andre mineryddefartøyene skal videre ned til danskekysten for å fortsette arbeidet der.

Funnene fra Byfjorden i Kristiansand skal rapporteres til norske myndigheter som vil håndtere saken videre.