KRISTIANSAND: — Han kom inn på kontoret, lukket døren og gjorde det han ville gjøre. Så dyttet han meg ut og sa at nå kan du gå. Du kan tenke deg når du går gjennom gangen, klærne er revet i stykker og du gråter. Alle ser det, forteller kvinnen. Hun kommer fra et land i Øst-Afrika. Hvilket vil hun ikke fortelle. Kvinnen jobbet i utenriksdepartementet i hjemlandet og var med i et opprør sammen med andre politikere. Derfor er hun livredd for at noen skal finne ut hvor hun er. Hjemlandet har vært preget av krig i mange år. Mange voldtekter

— Det er ikke bare en eller to som har blitt voldtatt av øvrighetspersoner, men veldig mange. Mange tar livet av seg selv, men det står aldri i rapporten. De skriver at hun døde av malaria eller noe annet eller at de ble sinnssyke. Hvis kvinnene forsøker å flykte, vil mennene drepe dem, forteller hun.- Hvis du er tøff nok tar du livet av deg selv, hvis ikke rømmer du fra landet, forteller kvinnen, som nå har søkt asyl i Norge. Hun sliter med å fortelle hva som skjedde. Kvinnen sitter stille lenge med hånden på pannen. Det rykker i henne når hun kommer tilbake til virkeligheten. Hun løfter hodet for å holde tårene på plass i øynene.- Å snakke om det er som å spole tilbake en video. Jeg ser alt om igjen. Jeg liker ikke å snakke om det, men jeg må fortelle hele verden om det. De må få vite hva som skjer i landet mitt. Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle åpent om dette, men jeg er så redd. To voldtekter

Kvinnens søster var i militæret, og kvinnen hadde ikke hørt fra henne på to år.- Kvinner i militæret er tjenere for de mannlige offiserene. Han sier «vask gulvet», gjør ditt, gjør datt og ligg med meg. Vil hun ikke, så må hun, forteller kvinnen. Hun oppsøkte et regjeringskontor for å spørre hva som hadde skjedd med søsteren. Offiseren ville ikke svare på spørsmål. I stedet benyttet han seg av kvinnen som var på kontoret hans.- Han visste at jeg var gift og gravid, men han brydde seg ikke. Han gjorde det han ville gjøre. Samme hva du skal spør om, gjør de det. Et par dager senere henvendte hun seg til offiserens sjef for å si hva hans undersått hadde gjort. - Også han gjorde det han ville gjøre med meg, forteller kvinnen stille. - Jeg gikk hjem for å fortelle dette til moren min. Hun grein som om jeg var død. Det er så skamfullt å bli voldtatt. Kanskje en er kriminell i Norge når en voldtar noen, men hos oss er det jenta som føler seg skyldig. Hun kan ikke bli værende i landet. Hun sitter i ei stue i Kristiansand og ser ut over sjøen. Lar blikket hvile der ute en stund. Det går noen minutter før kvinnen er tilbake igjen. - Hva hvis du hadde meldt det til politiet?- De ville ikke trodd meg.Til nå har jeg ikke sagt til mannen min hva som har skjedd. Det er vanskelig. Ok, kanskje moren og søsteren din vil forstå hva som har skjedd og at det var med makt. Andre vil ikke forstå at kvinner som voldtas ikke er dårlige kvinner. Politiet ville vel sende meg til jeg vet ikke hvor. Flyktet til Norge

Kort tid etter voldtektene bestemte kvinnen seg for å flykte fra landet. - Jeg ringte mannen min og sa jeg måtte dra. Han forsto at situasjonen min var veldig vanskelig og at jeg måtte rømme, forteller hun. Da hun kom til Norge fødte hun barnet sitt. De to bor fremdeles på asylmottak.- UDI har ikke tvilt på at hun har vært utsatt for voldtekt, men de regner vanligvis slike overgrep mot kvinner som kriminalitet, og ikke som forfølgelse. Kvinnen har fått beskjed om at hun trygt kan reise hjem og søke beskyttelse fra de militære eller politiet i hjemlandet som voldtok henne, sier kvinnens advokat, Trond Romstad. Avgjørelsen er anket til Utlendingsnemnda. - Hva hvis du ikke får opphold?- Da må jeg reise til et annet trygt land. Det er umulig for meg å dra tilbake, sier hun. - Jeg prøver å ikke tenke så mye på hva som skjedde, jeg dro fra landet mitt for å leve et godt sted for datteren min. - Er du sint?- Sint? På hvem? Jeg vet ikke. Det er vanskelig. Jeg har mistet så mye, sier kvinnen. hilde.moi@fvn.no