miljøforbedring | Dette er en kommentar til miljøverndirektør Vindesnes' uttalelser i Fædrelandsvennen. Noen fakta: Holmesland Fiskeri i Mandalselva hadde i 1899 1700 kroner i leieinntekter, med andre ord flere årsinntekter. Inntektene fra laksefisket har også betydning for lokalsamfunnet. Populært sagt er Mandal skapt av eiketømmer og laks.Så langt tilbake man har registreringer, har fangstene variert, og i like lang tid har rettighetshaverne selv drevet lakseklekkerier. Etter forrige århundreskifte falt fangstene jevnt og trutt, og kultiveringsarbeidet ga små resultater. Ingen kunne eller ville påpeke årsakene. Fra siste verdenskrig og fram til cirka 1980 ble det lagt ned et formidabelt arbeid, men likevel forsvant laksen helt i cirka 1970. Først cirka 1990 ble det allment akseptert at forsuring måtte bære hovedansvaret.Hvem har så skylda? Før 1990 var man tilbøyelig til å legge hovedskylda på kraftutbyggerne. Ødelagte gyteplasser, tilgroing av elva, manglende isbryting og endret vanntemperatur er stikkord. Aksept av den sure nedbørs virkning fritar til en viss grad kraftutbyggerne, men ovenstående momenter er fremdeles en realitet. Hvem har så profitert på kraftutbygginga? Her må svaret klart bli storsamfunnet, med andre ord en overføring av goder fra den enkelte til storsamfunnet.Hvem har så profitert på den sure nedbøren? Også her må svaret bli storsamfunnet. Selv om andre europeiske land har bidratt sterkt, så er det en realitet at den økonomiske situasjon i Europa har hatt stor betydning for Norges økonomiske situasjon.Det er et viktig prinsipp i norsk og vestlig rett at skadevolder skal gjenopprette og erstatte. I norsk politisk hverdag er jeg ikke kjent med et eneste tilfelle hvor det offentlige har bidratt til gjenoppretting, og som motytelse har forlangt hele eller deler av disposisjonsretten. En sammenligning, satt på spissen, kan være om noen fjernet hjulene på bilen og som motytelse for å levere dem tilbake, krevde disposisjonsrett over bilen.Vindenes sier at biologisk mangfold har vært i fokus for miljøvernforvaltningen, men at et like viktig hensyn er allmenhetens tilgang til rekreasjon langs vassdragene. Vindenes synes kun å være opptatt av laksefiske. Han nevner ikke at vi har store muligheter for innlandsfiske til en nærmest symbolsk pris. Jeg kan ikke skjønne at man finner mer rekreasjon ved å stå i kø i elva fremfor å kunne være alene ved et fiskevann. Innlandsfiske synes overhodet ikke å være av interesse for dem som søker rekreasjon. Det forekommer meg at Vindenes står i fare for å gjøre seg til talsmann for en liten gruppe med særinteresser, altså laksefiskerne.Jeg skal ikke her tilkjennegi hvorvidt jeg er enig eller uenig med Maulands utspill om hva Vindenes kaller for profittmaksimering. Men det virker for meg som om han nærmest truer rettighetshaverne med riset bak speilet om ikke laksefisket er tilgjengelig til en pris han kan akseptere.Olaf K. HolmeslandHolum, Mandal