MANDAL: — Hehe ... ja, du vet, når jeg husker bedre når tid bybroene ble bygget enn noe som skal skje i dag, kan det kanskje bli for mye. Eventuelt at jeg er blitt for gammel.

Han ler godt og lenge, Aage A. Wilhelmsen. Han er i gang med å skrive sin 16. bok - de aller fleste om Mandals historie. Nå skriver han om krigsseilerne og skal bringe 40 menns ofte tragiske historier fra krigsårene på sjøen.

Han besitter tusenvis av bilder, 67-åringen. Bilder fra 1800-tallet og ut over. Fantastiske bilder som dokumenterer et vitalt lokalsamfunn som gradvis forandret seg, både hva angikk bygningene, gatene, bryggene - og menneskers måter å være på.

Hjemme hos Aage A. Wilhelmsen får vi et fascinerende innblikk i fortidens Mandal. Hvordan alle gikk rundt i hatter og skaut, skutene i elva, Vestnes (bydel like utenfor sentrum) som før krigen bare bestod av store jorder, men som i dag er helt utbygd. På mange av bildene er det stort sett bare en kjent bygning som går igjen: Kirken. Den troner rak og like flott som i dag i Øvrebyen.

— Det har slått meg mange ganger hvor fantastisk disse fotografene var - de som tok disse bildene. Det var jo et svare strev å ta bilder med tunge og store apparater, samtidig som det var vanskelig å få bildene laget. Likevel stilte de seg opp foran bygninger og båter og tok bilder - bilder som er helt uvurderlige i dag, mener Wilhelmsen.

Fantastisk oppvekst

Lokalhistorikeren og forfatteren Aage A. Wilhelmsen er oppvokst i Kleven - bare et lite steinkast fra brygga der postbåten mellom Oslo og Bergen la til helt fram til 1960-tallet. Denne bydelen er Mandals eldste med verneverdige bygninger helt fra 1500-tallet.

Han beskriver sin oppvekst som fantastisk. I huset befant far Charles seg, en mann som i alle år jobbet som havnearbeider i Kleven og i sentrum helt til han ble 78 år. Da brakk han lårhalsen og måtte pensjonere seg. Som fast base i huset var mor Åsta alltid å finne. Sammen fikk de seks barn, der Aage ble den fjerde i rekka.

— Hjemme hos oss var det alltid musikk. Alle kunne spille et instrument, og min oppgave var å traktere gitaren. Vi spilte så ofte det var anledning. Og ettersom det bare var en liten radio som underholdt oss den gang, ble det jo mye sang og spill i huset, forteller Wilhelmsen.

Han fikk inn interessen for lokalhistorie fra barnsbein. Åsta var svært opptatt av Mandals historie, og tok vare på bilder og tekst hun kom over. - Alle i huset samlet på noe - som min bror som samlet på mynter. For min del ble det til at jeg samlet på gamle bøker, skrifter og bilder. De har jeg ennå, forteller Wilhelmsen.

Virkelig fart på interessen ble det i 1988 da han måtte gi opp etter 34 år som drosjesjåfør på grunn av sykdom. Da ble han spurt av lokalavisa om å skrive artikler om kommunens historie, og siden har det bare blitt mer og mer. Ikke minst av bøker.

Vi sitter sammen med ham hjemme på kjøkkenet i Kleven. Huset han og kona Margit (59) nå har er noen hundre meter fra hans barndomshjem. De kjøpte det i 1976, og drømmen om å få sine eldre dager i Kleven ble oppfylt.

I rommet ved kjøkkenet er basen hans etablert. Her er bøker og bilder. En vegg er dekket av gjenstander fra fordums båter. Og i hjørnet en flunkende ny og moderne PC, der han har lagret hundrevis av bilder som han har scannet inn.

Presentere bilder

Hver dag presenterer han gamle bilder i lokalavisa, noe som gjør at han har en stadig strøm av folk som vil levere bilder til ham eller som vil kommentere bilder som har vært på trykk. Flere har testamentert bunker av bilder til ham. Så dette er sant og si en heldagsjobb for pensjonisten.

— Ja, dette krever sin mann. Vi var nylig på ferie i Danmark og da ringte det 19 personer som alle hadde noe med bildene å gjøre. Men det er jo skikkelig artig å holde på, ler Wilhelmsen og blåser røyk opp i avtrekkvifta. Kona liker nok ikke røyklukt i huset.

— Dessuten setter hun grensen for bildevirksomhetens min nettopp til dette rommet i huset, ellers hadde jeg nok fylt opp hele huset med denne virksomheten, humrer han..

Wilhelmsen viser oss rundt i huset. Det finnes noen bilder også utenfor rommet «hans», som i trappeoppgangen. Blant annet et der man ser en lastebilprosesjon fra 1930-tallet som kjører ned mot brygga i sentrum. Bak på lastebilene skimtes kister med døde menn fra et forlis som skal fraktes til sitt hjemland.

Ikke bare pynt

I «finstua» er det mange historiske bøker. - Og de er ikke bare til pynt. Jeg har lest dem alle, mange flere ganger, forteller Wilhelmsen. Akkurat nå er han i gang med å lese Michael Sars' bok «Byen og banken». - Den har jeg lest sikkert 15 ganger før, men jeg blir så fascinert, sier Wilhelmsen. I denne boka kan vi lese at Mandal omtales fra 1221, da Kong Haakon Haakonsen og Skule Jarl er på gjennomreise i området.

Nå holder Aage A. Wilhelmsen altså på med et nytt bokprosjekt, denne gang om krigsseilerne. Han har satt seg fore å intervjue 40 krigsseilere der alle yrkesgrupper på et skip er med: Fra matros til kaptein. Han forteller om sterke møter med menn som fortsatt lider av det de opplevde under krigen. Arbeidstittelen på boka som trolig kommer ut neste jul er «Bare minnene tilbake». Kanskje blir det to bøker om temaet, det er ikke mangel på stoff.

— Men det koster å gi ut bøker. Det er lite økonomisk støtte å hente, så jeg må finansiere det av egen lomme og inntektene jeg eventuelt fikk av forrige bok. Men slik er det bare. Jeg kan ikke la være, det er for viktig, fastslår lokalhistorikeren.

Vil fortsette

Om helsa fortsatt holder, vil han aldri gi opp historielidenskapen. - Det er ingen ende på hva som kan berettes. Og det er viktig å kunne sin fortid for å kunne forstå sin nåtid. Alt går jo i sirkler, mener han.

Innimellom kommer det skoleelever på besøk til ham i Kleven for å spørre om Mandals fortid. Det synes han er særlig gledelig.

— Det er så viktig at den yngre generasjonen kan og er interessert i lokalhistorien vår. Og vet du, de som kommer hit kan ofte masse allerede. De har lest seg fram til mye, smiler Wilhelmsen som forsikrer at han veldig gjerne vil ha bilder fra hele mandalsregionen - ja, utenfor regionen også. Det er bare å ta kontakt.