— Jeg har handlet med far hans og har fortsatt å komme hit. Det har blitt noen sykler opp igjennom årene, sier 85 år gamle Ernst Valvik. Han beveger seg forsiktig i det organiserte kaoset som råder nede på lageret i Nordbys Cykle og Maskinforretning, med sykkelselger Sigvar Skeie som ledsager. Den gamle DBS-en har Valvik parkert på utsiden. Det er sol, fuglene synger og det er varmt i luften. Våren er sykkelens beste venninne, som kjent. Valvik kan tenke seg en ny tohjuling. Uten stang denne gangen, men helst ikke rød.- Jeg får ikke slengt beina over lenger, betror han Sigvar, som ikke gjør noe som helst nummer av erkjennelsen. - Små eller store hjul, spør Skeie i stedet, og anbefaler en City-bike, med dekk av en viss dimensjon. 85-åringen drar litt i hatten og tenker.- Går ikke det litt tregere på turen rundt i byen? undres han. - Men tre gir, det er bra. Selv om jeg aldri bruker noen av dem. Selger 3000

Ernst Valvik slår etter hvert følge med Sigvar Skeie, som henter kalkulatoren og tilbyr rause avslag og god innbyttepris for den gamle lyseblå sliteren. Bak en dør og to speilruter styrer tredje generasjon, Helge Skeie (60) og Sigvar Skeie (54), byens eldste sykkelforretning. Så langt fra et moderne sykkelsenter du kan komme. Den lille forhandleren i Henrik Wergelandsgate lever i beste velgående. Tiden for nostalgi, salg av sykkel «over disk», nærmest som i en gammel landhandel, er ikke forbi. Forretningen overlever konkurrentene og driften går så det suser. 13 millioner kroner i omsetning og et overskudd på tre millioner kroner, viser regnskapet for 2003.- Det går greit, innrømmer de to fetterne Skeie.Og nå tar salget av. De to forhandlerne har bare ventet på godværet. Nærmere 3000 sykler regner gutta med å selge i ukene fremover.- Men sånn har det ikke alltid vært. Jeg husker bestefar Sigvald fortalte at han hadde en tøff start. Den første tiden solgte han kun én sykkel i året.Sigvar står i døråpningen slik han har for vane, og myser mot vårsola. Nå om dagen trenger han ikke se langt etter sykkelentusiastene. For de strømmer til det klassiske bakgårdshuset slik de har gjort i flere generasjoner.På rekke og rad står syklene, moderne terrengdoninger, og det blinker blankt i små sykkelstyrer. Inneklemt i rekkene befinner seg hotte tursykler og siste modell City-bikes, med og uten kurv. Med og uten stang

— Før i tiden lagde vi sykler selv. Den gamle Oteren var en vinner. Men opprinnelig var dette en gammel smie. Nordby selv flyttet til Lillesand. Det var smedene som drev med sykler og kjerrehjul, minnes Sigvar.Det er trangt om plassen i den lille butikken. Hjelmer, låser, seteputer og trendy sykkelhansker henger i hopetall tett og fargerikt langs veggene. Hylleplass er det heller lite av.I de indre gemakker i Nordbys sykkelbutikk oser det atmosfære så det holder. På verkstedet, under bølgeblikken, får vi knapt øye på de tre reparatørene bak forhjul, felger og gamle rustne kjeder. Gutta må åle seg vei mellom amputerte tohjulinger og greskblå, åpne verktøyskuffer.Etter påske har det ramlet inn over hundre sykler. Folk vil ha reparert bremseklosser, felger og justert et ukjent tall gir. Mange sykler hele året. Klart det blir slitasje. Men det er ikke noe problem. Vi fikser det meste, sier Richgard Urdal og tørker olje av hendene. Gått ut på data

Når familien Skeie moderniserte sist, er det ingen som riktig husker.- Det er greit som det er. Vi pusser opp etter hvert. Sånn nå og da, humrer Sigvar og smiler lunt.Ingen planer der i gården om å rigge moderne utsalg i stål og glass og flislagte gulv. Boka, der Helge noterer ned hvert eneste salg med kulepenn, ligger der den alltid har ligget. Protokollen inneholder kolonner med navn, adresser, garanti og rammenummer til kunder opp gjennom årene. Alt sirlig nedskrevet - med kulepenn.Dessuten skrives alle regninger for hånd hos Nordbys Cykle og Maskinforretning.- Jeg kan ikke dette med data. Forstår det bare ikke. Har rett og slett gått ut på dato, sier Helge og trippper over til en ny kunde.- Men jeg holder meg godt . Jeg sykler. Har ikke bil engang, forteller Helge Skeie idet det smeller muntert i kassaapparatet.- Uff, sier yngstemann og fjerde generasjon, Kristian (27) - Dere får det til å høres ut som vi driver et antikvariat. Vi er suverene på sykler. Det er sannheten. Dessuten har vi data, påpeker han.Faren Sigvar og og onkelen Helge ramlet inn i businessen, riktignok ikke helt tilfeldig.- Bestefar kjøpte forretningen som konkursbo i 1919. Våre fedre drev videre til vi overtok. Et gammelt innarbeidet familiefirma fra mellomkrigstiden, med andre ord. Det ble bare sånn. Vi har ikke angret, sier Sigvar.Fetteren vil ha et ord med i laget og sier tørrvittig, men dog ikke helt på felgen:- Jeg angrer hver dag jeg står opp!Rariteten i Henrik Wergelandsgate kolliderer mykt med fortid og nåtid. Et paradoks og god butikk.