Kristiansand: Temaet for gårsdagens debatt på Sørlandets Kunstmuseum var «Kvenene — vårt glemte urfolk? Har samene tillatt seg monopol på etniske minoriteter i nord?» - Jeg trodde dette ville bli en smal debatt! utbrøt protestfestivalarrangør, Kai Erland da han så hvor mange som hadde tatt turen til Sørlandets Kunstmuseum i går kveld. Minoritetsspørsmål og urbefolkningers rolle i nasjonalstatens samfunn er tydelig et tema som engasjerer. Under gårsdagens debatt hersket det likevel en viss forvirring rundt hva som skulle bli diskutert. I forkant av debatten ble filmen «Det tause folkets stille død» av Anstein Mikkelsen vist som en introduksjon til kvenenes bakgrunn og opprinnelse. Dette forhindret likevel ikke at spørsmålet om hvem som kan definere seg som kven ble hovedtema under debatten etterpå. Vil ha mer penger

Innleder Terje Aronsen, leder i norsk senter for kvensk språk og kultur, kastet ut en brannfakkel ved å påstå at han er blitt hetset av samer i alle år og at språket kvensk er blitt kalt «kjøkkenbordfinsk». I tillegg trakk han frem myndighetenes manglende engasjement i kvenesaken.- Vi vil ha mulighet til å undervise i vårt språk på lik linje med samene. Samene får 541 millioner av statsbudsjettet, vi får 11,8 millioner. Ingenting er blitt gjort fra myndighetene, tordnet han. Han understreket også at han syntes det var uhørt at statssekretærene som har ansvaret for behandlingen av minoritetssaker i Norge hadde valgt å utebli fra debatten. Det sterkeste reaksjonen på Aronsens innledning kom fra redaktør Bjørn Hildonen i avisen Finnmarken: - Kvenene, som er etterkommere av finske innvandrere, er aldri blitt undertrykt av samer eller andre. Jeg mener kvenene nå er med på å provosere fram stridigheter som ikke er nødvendige, sa han.Og med det hadde snøballen allerede begynt å rulle. Hildoens holdning er at det ikke finnes noen klar definisjon på hva en kven er, noe som også viste seg å være et problem for salen å få tak på. Utspillet fra en finsk innvandrer, fra nettopp det området Aronsen definerer som «Kvenland», uttalte:- Jeg har aldri hørt at noen har kalt seg kven! Jeg synes det er helt rart at dere kan slåss om dette. Jeg er finsk, ikke kven! Herregud, nå må dere slutte!En annen publikummer var enig i at panelet skapte problemer ut av ingenting:- Jeg er både finsk, norsk og samisk, og i kveld er første gang jeg har opplevd dette som problematisk. Jeg er vokst opp med samtlige kulturer rundt meg, og det har aldri vært vanskelig. Dere gjør nå at folk får et helt feil inntrykk, uttalte kvinnen. Definere seg selv

— Systematisk jobbing i mange år må til for å få den kvenske kulturen til å overleve, det er sikkert. Det er en kultur uten tvil, med en problematisk opphav. Mye av det vi ser i dag, var også tilfelle da samene startet på gjenopplivingen av sin kultur etter å ha blitt undertrykt, sa Trude Iren Paulsen, som har skrevet hovedoppgave om kvenene.Henry Osima var opptatt av å få fram at følte man seg som en kven, så var man det.- Man må finne ut hvor man står for å videreutvikle et urfolk, var Bjørn Hildonens endelig konklusjon. ann.magritt.arnli@fedrelandsvennen.no