Renate Barsgård har ikke de samme hemningene som andre folk. Hun synes ikke det gjør noe å kle av seg i all offentlighet. Tvert imot. Hun synes det er gøy. I hvert fall syntes hun det da hun startet som stripper for omtrent 12 år siden. Det ga et kick å bli sett, nytt og bejublet. Det var berusende å være midtpunkt og fokus for alles beundrende blikk. Det var deilig å kjenne at hun satt i gang vibrasjoner hos dem som så henne.Men etter hvert ble det en jobb, det også. — Nå er jeg rett og slett drittlei, sier hun.Lei av aldri å ha en helg fri, lei av ikke å kunne planlegge. Hun aner ikke hvor mange strippeshow hun har gitt på Sørlandet og andre steder. Et par tusen kanskje, anslår 33-åringen.Men én ting er hun ikke lei av. Pengene.- Når du får så lettjente inntekter, blir du rett og slett hektet på penger, sier hun.De siste årene har pengene vært drivkraften bak strippinga til venneslajenta Renate. Med opptil seks show på en fredagskveld til 2-3000 kroner hver, ble det mye raske penger rett i lomma. Inntektene fra strippingen gjorde at hun ikke trengte å nekte seg noen ting. Nå er det vondt å vende seg av med det høye forbruket.- En gang hadde jeg dilla på sofaer og kjøpte tre stykker på en gang, ler hun.Så var det gardiner hun kastet sin elsk på. Og selvfølgelig klær. Masse klær. Jo mer dramatisk, utfordrende og morsomme, jo bedre.Renate er en kvinne som lever intenst her og nå. Hun tar for seg uten tanke for omkostningene.- Jeg er på en egotrip. Det sier jeg til dattera mi også, at jeg vet det er en egotrip, men at jeg vil det, sier Renate.Hun er åpen på at hun har sin mor å takke for at datteren har fått en trygg oppvekst. Mamma har vært ryggraden, tryggheten og veggen som alle i familien har kunnet lene seg til. - Uten mamma vet jeg ikke hvordan det hadde gått, sier hun.Renate har vokst opp på Vikeland på Vennesla som en av tre søsken.- Jeg var bortskjemt attpåklatt, smiler hun.Faren drakk. Sendte ungene på Ynglingeforeningen, sang sentimentale sanger og leste Bibelen. Da Renate var 11 år gammel, døde han på Lolandsheimen.Selv begynte hun å feste i 13-14-årsalderen. Det var mange på Vennesla som gjorde det, forstår vi. Det er ikke få liter sprit som har gått veien om Renates lever. Røyking er også naturlig for henne. Ferdigrøyk i rosa håndveske. Renate er kvinne, og nyter det. Dyrker det regelrett. Hun vil ta kvinneligheten helt ut. Drømmen er å la seg operere på kryss og tvers, så hun blir lekrere enn de lekreste. Hun har fire piercinger. Puppene er allerede fulle av silikon. Når innleggene skal skiftes, skal de erstattes med større puter, ler Renate. Hun planlegger å sprøyte inn Botox i ansiktet, der rynkene så smått begynner å vise seg. Men det koster penger. Og dem blir det ikke mange av i tiden som kommer, ettersom Renate har lagt om livet. Det siste strippeshowet hun holdt, tror hun var i september. Nå svarer hun nei til alle som ringer. Drittlei, sier hun igjen. Og gjentar det bortimot ti ganger i løpet av samtalen.Hun gjorde et unntak for sin venn Sven O. Høiby nylig, da han ville lage gøy for Sputnik. Da kastet hun klærne.- Men få med at jeg beholdt trusa. Sputniktruse! ler hun.I starten kastet Renate aldri trusa.- Jeg vil ikke at de skal se eggstokkene mine, heller, fleipet hun forrige gang Fædrelandsvennen spurte henne om saken.Siden har det ikke vært så nøye med eggstokkene. Med glattbarbert kjønn har hun blendet mang en gispende forsamling. Men hun har sett sitt publikum an. Satte folk i 50-60-årene har oftest fått et pyntelig show med g-strengtrusa i behold. Forsamlinger av fyrrige ungdommer har fått det mer rått.Mange tror Renate selv blir tent når hun danser for dem. I virkeligheten tenker hun på helt andre ting, som at hun må kjøpe røyk og nytt telefonkort. Julebord, utdrikningslag og bursdager i fleng har hun danset naken på. Hun har med seg egen kassettspiller med et musikkutvalg som gjør det mulig å gi folk det de er mest fortrolig med. Ungdom får hardrock, eldre serveres svisker. En stund brukte hun pisk og lakk, så ble det høye støvletter og hotpants, eller olje med perlekjede. Ti minutter varer nakendansen. Så får Renate sine tusenlapper, takker for seg og drar. Videre til neste show, eller hjem. Helt pumpa. De senere årene kjører hun alltid selv og bedyrer at hun er klinkende edru. I starten klarte hun ikke å danse naken uten først å ha helt innpå både øl og en betydelig mengde Koskenkorva. Så ble det rutine, og hun slapp å drukne seg for jobben.Sertifikatet fikk hun ikke før hun var 25 år. Men sin første bil kjøpte hun som 20-åring. Hæ, spør vi, og lurer på hvordan hun kom seg rundt til selskapene før hun fikk sertifikat.- Jeg kjørte, ler hun. Hun har ikke tall på hvor mange bøter hun har fått. Bøter for feilparkering, manglende bilbelte og for å kjøre for fort. Det anser hun som kostnadene ved å være Renate. Da kommer bøtene. Renate har danset i hver avkrok på Sørlandet. Hun minnes særlig en gang to 60 år gamle damer ba henne danse som fødselsdagspresang for mennene deres. Det fortjente de, mente konene, og ville muntre dem opp. Du kan gjerne sette deg naken på fanget og gni deg litt fram og tilbake på dem, sa konene.Det gledet Renate. Altså, at ikke alle damer forakter henne, men mener hun bidrar med noe positivt.- Jeg følte meg rett og slett beæret, sier hun.Noen ganger hender det folk spør om Renate også vil gjøre mer enn å danse. Det takker hun nei til. Og folk aksepterer avslaget. Ingen har noensinne vært voldelige mot henne. Når unge jenter av og til spør om hun vil anbefale dem å begynne med stripping, svarer hun nei.- Jeg har sett for ofte at stripping lett kan gli over i prostitusjon og stoff. Men selv om jentene kanskje unngår det, så kan de ikke slippe unna å bli hektet på pengene. Derfor frarår jeg dem det, sier Renate.Fortsatt er hun hektet på penger. Det skal bli vanskelig å venne seg til å leve på en hjelpepleierlønn. For omtrent tre år siden begynte hun som pleiermedhjelper på St. Joseph sykehjem i Kristiansand, der moren også jobber. Der hun for øvrig selv er født og fikk sitt eneste barn. Nå blir det ikke flere, for Renate har fått kuttet egglederne.- Jeg liker egentlig ikke barn, slår hun fast.Derimot har hun stort hjerte for gamle folk. Særlig for demente. Derfor tar hun utdanning som hjelpepleier og er for tiden utplassert på sykehjem i byen. Der steller hun hele dagen med gamle, og venter med røyk, drikk og festligheter til etter arbeidstid. Forleden tok hun til tårene da sykehjemmet spilte sangen «Fly lille fugl, ta en hilsen hjem til far». Den minnet om pappa. Livet har gitt henne mye moro, sier hun, men det har også tatt fra henne alle mennene hun har vært glad i; oldefar, bestefar, far, stefar og kjæresten. Han døde i en fæl trafikkulykke for omtrent tre år siden.Nå har hun ny kjæreste, John. Han liker ikke at hun stripper. Det er det egentlig heller ingen andre i familien som gjør, men de har måttet finne seg i det. Og de er blitt vant til det. - De negative kommentarene fra omgivelsene har avtatt med årene, sier Renate.Ennå finnes det folk hun kjenner som ikke vil hilse på henne på gaten, men unger er ikke like ille til å plage datteren hennes som før.- Det virker som om det er blitt mer tillatt med sex i samfunnet nå. Nå snakker folk åpent om å kjøpe seg en dildo. Jeg tror nok at jeg har bidratt til at det er mer åpenhet og at det er mer akseptert å se en naken kropp, sier hun.Renate blir sint av mannfolk som overser henne når de kommer spradende med forretningsforbindelser nedover Markens, mens de dagen før hadde stjerner i øynene i møte med henne.Sånne holdninger har ført til avslag på mange jobbsøknader fra Renate. Men hun har for lenge siden sluttet å beklage sin livsførsel.- Jeg står for det jeg gjør, slår hun fast.Men sexstuntet på Quartfestivalen ville hun aldri deltatt i.- Jeg hadde aldri turt å ha sex på en scene. Særlig ikke hvis det var barn til stede. Sånt liker jeg ikke, sier hun.Så sprø er hun ikke, selv om hun er viden kjent for å være både vill og gal. Så drar hun en historie fra militæret. Renate vervet seg som 28-åring og havnet i marinen.- Jeg har aldri hatt det så gøy, skoggerler hun. Blant uniformsguttene i alle aldre var hun i sitt ess. Flørtet heftig med alt og alle. Og lo rått og hjertelig av det meste. Bortsett fra skadede dyr. De vekker en lidende beskyttertrang. Renate er medlem av Dyrebeskyttelsen. Hjemmet hennes er fullt av katter og andre krek som er uvelkomne der de opprinnelig bodde. Slik ble hun adoptivmor for to måkeunger i leiren i Marvika. Hun varmet dem i bh-en sin om natten og råkjørte truck om dagen. Fikk selvfølgelig bot for det også.- Blonds have more fun. Det er ingen tvil om det. Jo galere jo bedre! slår hun fast.Selv jukser hun ikke så lite for å bli værende blondine.En av dem som falt for Renates livsbejaelse var en fransk offiser på et besøkende krigsskip; en tilårskommen utgave av arten med stram uniform med masse messing. Han fikk mersmak og ville treffe Renate privat. Hun fikk en taxi til å kjøre den blankpussede franskmannen hjem til seg, mora og schæferen i Vennesla. Der ble det heftig dans og latter for messingtypen langt inn i de små timer.Renate og datteren bor for tiden hos mamma i påvente av at en leilighet på Vikeland skal bli klar. Renate har hatt mange boliger, alle i kort radius omkring mammas hus. For moren er selve tyngdekraften og limet i tilværelsen. Selv om Renate har bodd alle sine 33 år på Vennesla, aner hun ikke hvem som er ordfører.- Er det ikke ei dame, tro, undrer hun.Politikk er det kjedeligste hun vet. Debattprogrammer på tv ser hun aldri på. Derimot sluker hun «Ekstrem forvandling», et program om folk som blir endret ved hjelp av plastisk kirurgi. Hun svelger siste slurken fra sitt tredje glass vin og tar turen innom Pub Victoria i byen før hun legger kursen hjemover. Åssen hun skal komme seg til Vennesla? - Æ te vel taxi, ler hun.- Jammen, sier jeg, og lurer på om hun ikke skulle legge om pengeforbruket. Renate ler og sier jeg høres ut som mora hennes. Men så tenker hun seg litt om, og sier:- Hvem vet om jeg må lure inn et strippeshow i ny og ne for å spe på litt, og forsvinner leende ut i kveldsmørket.