BIRKENES: — Vi kan vel ikke si at vi har fått så mange klager fra de som kommer hit. Det er vel heller vi som jobber her som beklager forholdene vi har å tilby, sier ledende helsesøster Berit Christoffersen.Det strømmer på med blide mødre og barn som skal til kontroll. Men det er trangt om saligheten. Bortsett fra et ekstra rom til jordmortjenesten har helsestasjonen holdt til på de samme kvadratmetrene som i starten i 1975. Snart skal imidlertid 145 rutemeter - inkludert ganger - byttes ut med langt romsligere 260. Behovet for større plass er stort. Ideelt sett skulle vi bygd et familiesenter, med PPT og barnevern på samme sted. Det går ikke. Så dette blir ikke fullgodt, men langt bedre enn i dag. De første årene var det bare en helsesøster og en kontoransatt her, nå er vi seks personer, sier Christoffersen.Det er ikke kontorplasser nok til alle, noe som gjør arbeidsdagen tungvinn. Trangboddheten har vært en medvirkende årsak til et relativt høyt sykefravær. Og mangelen på ledige rom gjør det vanskelig å ha konfidensielle samtaler.- Er vi avhengige av å ha et rom der vi kan snakke uforstyrret, må vi rett og slett «kaste ut» noen. Eller det ender med at konsultasjonen skjer ute på venterommet, sier hun.- De ansatte her har vært veldig tålmodige. Men forholdene har gått ut over helse og trivsel, sier oppvekstsjef Sven Erik Forfang. Som mener det er helt på sin plass at nye lokaler nå blir prioritert i rådmannens framlegg til budsjett.De nye kontorene blir i den nye sykehjemsfløyen. Her legges det opp til egne kontorer, et romslig møterom og hvilerom for pårørende. Og mens «venterommet» i dag er en trang gang, blir det langt bedre plass å boltre seg på. Det blir også en egen, mer anonym inngang for de som ønsker å komme usett.- Vi er nå midt i en planleggingsperiode. Utpå vårparten skal dette opp i de kommunale organer, sier Forfang, som regner med å kunne innvie lokalene i 2006.Kostnadene kan komme opp i 3,4 millioner, for her må det skiftes ut mye utstyr og inventar. Det gjelder nok også gardinene. På helsestasjonen har de ikke kjøpt nytt i tide og utide, som Berit Christoffersens historie illustrerer:- Vi hadde nylig en kvinne innom her. Hun stirret på gardinene og sa: «Jøje meg, jeg tror jammensanten dere har de samme gardinene som da jeg gikk her med det lille barnet mitt.» «Ja, hvor gammel er han nå da?» sa vi. «Jo, han er 27 år!» sa hun.