Kristiansand: — Det er ganske kjedelig å høre på bølgene i 36 timer, så da spiller jeg musikk istedet. Det må være rock, tung rock, forteller Staale Jordan, 25 år fra Kristiansand. Du har sikkert hørt om ham før, han som har seilt på kryss og tvers av verdenshavene mutters alene i seilbåten «Rozinante». Nå er han på vei rundt Antarktis, fortsatt alene. - Jeg har seilt 12.000-13.000 kilometer fra Cape Town til Tasmania. Det er sannsynligvis det lengste en nordmann har seilt alene i ett strekk, mener Staale Jordan. Nå er han hjemme i Norge for å vente på at vinteren skal gi seg i sør. Motoren røyk

Jordan har opplevd omtrent alt som finnes av vær på strekningen. På to måneder så han ingen andre mennesker. Det var bare Staale, seilbåten «Rozinante» og havet. Bare ti dager etter at Jordan la ut fra Cape Town i slutten av februar, røyk motoren. Da var han allerede for langt borte til å snu.- Jeg banna mye da, men det var bare å fortsette. Det betød også at han på resten av turen måtte skaffe seg strøm ved hjelp av en slags vindmølle. «Dette er også en psykologisk kamp fordi fysisk sett er forholdene bedre og enklere når man seiler med været, og redselen overtar ofte for fornuften og jeg seiler med været i stedet for å avansere mot målet. Derfor er denne grensa på hvor mye Rozinante tåler og hvor mye jeg tåler vanskelig både å forklare og hvor faktisk grensa går.» (Fra Staale Jordan hjemmeside 11.mars.) Skummelt værvarsel

Jordan forteller at han har vært redd to ganger.- De meldte at den tropiske orkanen «Henie» skulle komme, og dette fikk jeg beskjed om 48 timer før. Det ville vært umulig å seile bort fra den. Jeg var så langt unna land og folk at jeg visste at dersom ikke båten klarte seg, klarte ikke jeg meg heller. - Jeg prøvde å tenke konstruktivt, mistet ikke hodet. Men stormen kom aldri, og innerst inne visste jeg at jeg skulle klare meg. Jeg må jo ha tro på meg selv. Går det bra, så går det bra. Går det ikke, så vet jeg det ikke. Staale fortalte ikke noen hjemme om værvarselet, ville ikke at de skulle bekymre seg. Men da faren var over la han dette ut på hjemmesiden 1. april: «Meteorologene kan ikke alt om været selv i 2005. De har også laget et lite helvete inni hodet mitt de siste dagene. Dette er ingen 1. aprilspøk, og om vi hadde overlevd Hennie hvis denne hadde truffet med den kraften Australia anslo vet jeg ikke. Kanskje, Kanskje ikke. Det har i hvert fall vært noen intense dager. Det er ikke så lett å gå rundt og forberede deg på å vite at du skal kjempe for livet om 2-3 dager.» Tauet i land

Den andre gangen han var skikkelig redd var under en «vanlig storm». Den sto på i 36 timer. - Det var ganske heftig, men også gøy. Det er gøy å se hvor brutalt havet er så lenge jeg har ting under kontroll. «Kapteiner om bord i skip er ikke like dumme som meg, så de holder seg unna områder med mye uvær.» (14. april.)Jordan har seilt mer enn 45 grader sør, men har ikke opplevd isfjell. Det var noe av frykten før han dro.«Men i natt var det mye rare farger og lys på himmelen. Det var i hvert fall ikke skapt av mennesker, og jeg konkluderte at siden menneskeskapte ting har vært fraværende de siste 50 dager, så måtte det være noe utenomjordisk. Jeg liker å tro at det var romvesener som forsket på havet, men det var nok bare polarlys.» (12. april.)Da han nærmet seg øya Tasmania ved Australia måtte han taues i land av politiet. Han kom seg ikke av flekken, og en storm var like rundt hjørnet. På land var det stort presseoppbud, og Staale fikk hilse på folk for første gang på to måneder. Det tok sin tid før han ble vant til det. - Alltid vært rar

— Det gøyeste er å se på verdenskartet og se at jeg er der. Det er jo bare hav på alle kanter, så jeg kan late som om jeg er i Skagerrak. «Nærmeste kontinent den siste måneden har vært Antarktis. Ikke at det er noe spesielt tryggere, men det er bare fin følelse å vite at Australia ligger rett nord for her.» (11.april.)- Vennene mine spør meg om jeg er blitt rar.- Er du det?- Nei, jeg har vel alltid vært rar og kan vel ikke bli rarere enn jeg er. Men dette har vært positivt for sinnet mitt, og jeg tror ikke jeg har tatt noe skade. I oktober kaster Jordan loss fra Tasmania. De, altså han og «Rozinante», regner med å være i havn i Cape Town mars neste år. hilde.moi@fedrelandsvennen.no