KRISTIANSAND: — Mitt inntrykk er at prikkbelastningen er godt mottatt av publikum. Så langt har det ikke vært noen sure miner av betydning, sier Leif Fjæringstad, UP-sjef i Agder politidistrikt. Prikkbelastningen ble innført 1. januar i år, og innebærer at man pådrar seg et visst antall prikker ved hver trafikkforseelse, avhengig av alvorlighetsgraden. Ved åtte prikker mister du sertifikatet for seks måneder. - Etter hva jeg hører på folkemunne, er folk mer redde for å pådra seg prikker enn bare én enkelt bot, og derfor kjører de også saktere enn før, sier en tilfreds Oddmund Jensen, politioverbetjent ved Agder politidistrikt i Arendal. Paradokset er imidlertid at bilistene på Agder er de som oftest pådrar seg prikker. Dette viser statistikk fra Politidirektoratet. For hele januar havnet 259 saker på Agder i politiets synderegister.Nummer to på statistikken er Vestfold politidistrikt, med 256 saker. I befolkningstette Oslo var det til sammenligning bare 127 tilfeller. - Vi må ta høyde for at noen tilfeller ikke er registrert på statistikken ennå. Ved forelegg som ikke vedtas på stedet, kan det for eksempel ta både uker og måneder før dom bli avsagt og prikker registrert. Men slikt vil nok fordele seg noenlunde likt utover hele landet, sier Tove Svalastog, politiinspektør ved Politidirektoratet. - Folk kjører saktere
— Etter min mening bør vi ha hatt prikkbelastning i tre måneder før vi kan trekke noen konklusjoner. Vær- og føreforhold kan for eksempel spille inn på statistikken. Ved vanskelige føreforhold minker risikoen for at folk kjører for fort, sier Fjeringstad. Politioverbetjent Jensen i Arendal har imidlertid et klart inntrykk av at folk kjører saktere som følge av prikkbelastningen. - Endelige konklusjoner er nok for tidlig å trekke. Men jeg så nylig en landsstatistikk som viser at farten har gått betydelig ned på alle veier bortsett fra i 100-soner. Dette støtter opp om inntrykket av prikkbelastningen har effekt, sier Jensen. Vil du lese mer? Se vår papirutgave.