– Det ligger mye hardt arbeid bak disse bildene. Jeg må ut om nettene for legge ut mat flere ganger i uken på åteplassen min, forteller Leo Larsen til fvn.no.
Sky
I tillegg er han om vinteren stort sett ute en dag i uken og tar foto og film. Han må da gå ut og inn av åteplassen som ligger på grensa mellom Vest-Agder og Aust-Agder mens det er helt mørkt. Han er ofte ute i 12 timer i strekk og skjuler seg da bak en kamuflasje for å ikke skremme rovfuglene.
– Kongeørnen er normalt ekstremt sky. Den kan sitte i timevis i en furutopp før den er helt sikker på at det ikke er noe mistenkelig i området. Først når den føler seg helt sikker seiler den inn på åteplassen, forklarer Larsen.
Så sky er ørnene at han må dekke til kameraet for å dempe lyden fra lukkeren dersom det er vindstille.
– Jeg nøs en gang uten å gjemme hodet i jakka, da kikket de engstelig rundt seg, men roet seg etter noen minutter, forteller han.
Kraftig sus
Og i midten av februar fikk han betalt for det harde arbeidet. Larsen satt klar under sin kamuflasje klokken 06.00 på morgenen, og ved solnedgang klokken 18.00 kom ørnefamilien. Han fikk da foreviget mor, far og unge. På det ene bildet kan man se at moren blir jaget bort av ungen som forsyner seg grådig av en rev som Larsen hadde lagt ut som åte. Det andre bildet er av faren som venter tålmodig på tur i toppen av et tre.
– Det kraftige suset fra vingene når de kom seilende inn på åteplassen som ligger bare 16 meter fra fotokamuflasjen min er en flott naturopplevelse i seg selv, sier han.
Bildene av ørnene ble tatt på samme kveld i februar. Det tredje bildet, hvor man kan se en ørn spise en orrhane, ble tatt ved en annen anledning.
På grensa
Åteplassen til Larsen er en av de få plassene i Sør-Norge sin får fast besøk av voksen kongeørn.
– Jeg har vært veldig heldig, sier han.
Fotografen vil ikke røpe noe mer om åteplassen, enn at den befinner seg på grensa mellom Vest-Agder og Rogaland.
– Det er ikke alle som er like glad i rovfugler som meg. Kongeørna får ofte skylden når lam forsvinner på sommerbeite, selv om det ofte viser seg at det ofte er helt andre ting som er dødsårsaken, forklarer han, forteller Larsen.
Terapi
Fotografen har vært fasinert av rovfugler siden han var en liten gutt. Og på grunn av en kronisk sykdom har han bedre tid enn folk flest til hobbyen sin.
– Foto og friluftsliv er god terapi for meg. Håpet er at jeg på sikt har levebrød som naturfotograf, opplyser han.
Larsen har kone og to barn som er åtte og elleve år gamle. Familien har ingen problemer med at han bruker så mye tid på hobbyen sin.
– Både kona og barna støtter meg godt i forbindelse med villmarksprosjektene mine. Jeg tar min del av matlaging og husarbeid hjemme, og da er det lettere å spørre om lov til en tur også, sier han.