VENNESLA: — Her pusler vi og nikoser oss, sier Hilde, og inviterer på nystekt smuldrepai med eple og rabarbra og sterk kaffe.
Med 324. plass på hyttestatistikken er Vennesla en av Norges minst populære hyttekommuner. Med andre ord:
Det er ikke mellom knottsvermene i skauen på Hægeland du skulle tru at nokon av landets mest kjente tv-personligheter kunne bu og trives.
Men det gjør de – noe så inderlig.
Her er ikke Petter Nome og Hilde Hummelvoll kjendiser. Her er de vedmannen og blomsterpiken.
Hægedøl
— Jeg er herfra. Min mor kommer fra gården på Høversland, og jeg regner meg som hægedøl, sier Petter, og legger til at han fremdeles strever med å akseptere kommunesammenslåingen med Vennesla i 1964. — Hest, høy, hesje. Fine minner om bestefar. Dess eldre jeg blir, dess viktigere blir røttene, familien min og plassen her, forteller han.
Barndommen ble tilbrakt på gården nede på Høversland. Hytta "Knapen" oppe i lia ble kjøpt på 1970-tallet da onkelen overtok gården. Hytta ligger i utkanten av et kulturbeite, i skogkanten, høyt oppe på en topp.
— Jeg var vel ikke det man kan kalle overveldet da Petter viste meg stedet første gang. Hytta var uten vann og strøm. Ospeskogen hadde vokst tett opp rundt, forteller Hilde, med bakgrunn fra Hamar og Trøndelag.
Hun liker ikke navnet, vil gjerne omdøpe til heia. Det nekter Petter, og minner om at Knapen er indreagdersk for en fjellknaus eller et fremspring av fjell.
For fem år siden gikk de i gang med å forvandle stedet fra litt innegrodd og nedslitt til et praktfullt landsted.
Regi: Hilde Hummevoll. Produksjon: Petter Nome og halve slekta hans.
— Selv har jeg revet, brent, men ikke minst hogd, sier Petter, og legger til at Hilde ikke har hatt rent lite Kaoskontroll underveis.
Begge begynner å le.
Naboens skog
Skogen skulle vekk, og Petter gikk bortimot berserk med motorsaga. Synd badestampen går på strøm. Fremdeles har han så mye ved bak uthuset at det holder et par generasjoner. Da over 200 trær var nede – og hytta i skogen ble til hytta med utsikt til de syv blåner – kom Petters mor ut på verandaen med følgende budskap:
"Men Petter, det er jo Reidars trær du har hogd!"
Å hogge annen manns skog er egentlig en dødssynd, men Reidar var en mann som kunne gi nåde.
Ut av de hundrevis av timene med egeninnsats og slektshjelp, har det vokst fram et paradis. Juvelen er utekjøkkenet i uthuset. Rundt hele eiendommen er det blomster og busker– og ute på fjellkanten er Kjærlighetssteinen plassert.
— Anders med gravemaskin er en kunstner. Han har plassert flere steiner, vi har en til furting også, forteller Hilde.
Petter avsluttet sin karriere i NRK med Frokost-tv, før han begynte som direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen. Hilde har gjort Sommeråpent i årevis – før hun i fjor brøt over og ble lærer i mediekommunikasjon på Åsane videregående i Drammen.
— I år er første gang jeg har åtte ukers ferie. Vi kommer til å være mye her i sommer. Vi kommer i et annet modus. Dagene går med til å pusle, forteller Hilde.
— Gummibåten med motor bruker vi også mye. I Høverslandsvann eller Kildefjorden. På sist fisketur fikk jeg 20 matfisk i garnet, sier Petter.
De kan bruke dagen til å plukke blomster i enga, eller til å pønske ut nye steder å plante en busk. Mens vi er der, er det maur som står i fokus. Hilde vil til bunns i hvor alle de svarte, sinte på verandaen kommer fra.
Petter og Hilde liker også Hægelands skoger vinterstid. Skiløypa til Lauvås går like forbi hytta. Den bruker de mye. Dagsturer til Eikerapen og Bortelid er også fast vinter-tradisjon.
Romslig folkeferd
Som ung syntes Petter at Hægeland var "døft":
— Pietisme og trangsynthet. Min mor tok med seg alle de gamle verdiene til Oslo, og for en tenåring i opposisjon. . . Ikke sant? Men det er jo ikke sånn. Som voksen har jeg lært. Folk på indre Agder er slett ikke mørke. Det er utrolig mye glede og humor – og ikke minst romslighet, sier Petter. Etternavnet Nome er forresten fra farens slekt i Øyslebø. 100 prosent egd, altså.
Petters jobb er å fremme bryggerinæringen. Hver gang han er på Hægeland, minnes han på at det handler like mye om brus som øl.
— I min familie drikkes enorme mengder kaffe og brus, og jeg forsvarer gjerne brusens plass i et sunt, variert og lystig kosthold, sier han.
Begge regner seg ferdige med sin tv-karriere. Petter synes mye av dagens journalistikk er overfladisk– og at alt for mye handler om underholdning. Hilde er ikke helt enig i det, men hun nyter å jobbe med ungdom og undervisning.
Ett program skal hun heldigvis fortsatt lage. Når vi damper pinnekjøtt, skal Hilde lose oss gjennom Lille Julaften til hovmesteren kommer.
— Apropos pinnekjøtt. Damp det i juleøl. Mye bedre, kommer det fra Petter.
Han måtte benytte anledningen...