Agder-benken foran Stortinget. Fire sier nei til OL i Oslo i 2022, én sier ja og fem vil ikke si noe eller har ikke bestemt seg. Foto: Kjetil Reite
Svein Harberg leder Kultur- og familiekomiteen på Stortinget. Det er han som styrer OL-saken i Stortinget for Høyre. Harberg vil ikke si hva han til slutt vil stemme. Foto: Tore André Baardsen

— Det blir en folkefest og det vil løfte landet og idretten. Vi er glade i vintersport og OL i Norge, og da må vi ta ansvaret for å arrangere av og til, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad (29), Sørlandsbenkens yngstemann.

Slaget vil stå i Høyre og Ap, om arrangementet som stadig færre nordmenn ønsker, ifølge meningsmålingene.

Les også:

Les også:

Av Agders fem representanter fra disse to partiene, er det bare Kari Henriksen som våger å tale høyt om hva hun selv mener.

— Bruke pengene på noe bedre

— Jeg sier nei til OL. De pengene kan vi bruke langt bedre på infrastruktur og idrettsanlegg utover hele landet. Stortinget kan for eksempel vedta et nasjonalt løft for idrettshaller, sier hun til Fædrelandsvennen.

— Jeg er også kritisk til prosessen. Plutselig kunne prosjektet kuttes, og da forsvant noe av infrastrukturen som faktisk skulle gi varige verdier, sier hun.

Kari Henriksen (Ap) Foto: Torstein Øen

Kari Henriksen er ikke så opptatt av IOCs «livsførsel».— Nei, den diskusjonen kan jeg for lite om. Det er pengebruk og hvordan vi skal utnytte ressursene best mulig som er utslagsgivende for meg, sier hun.

De andre fire fra Høyre og Ap fra Agder på Stortinget (Ingunn Foss (H), Norunn Tveiten Benestad (H), Freddy de Ruiter (Ap), Odd Omland (Ap) og Høyres Svein Harberg) vil ikke si noe før regjeringen sender OL-saken til Stortinget og de har drøftet saken nøyere internt.

— Jeg legger fram saken i Stortinget og er partiets talsmann. Derfor er det naturlig at jeg ikke flagger min personlige mening utad nå, sier Harberg, mens de andre sier de vil avvente mer informasjon.

Må høre med Erna

Omland sier han har en oppfatning, men han vil ikke flagge den nå. De Ruiter sier han avventer sakspapirene fra regjeringen, Norunn Tveiten Benestad sier hun er skeptisk til pengebruken, men at hun vil se helheten før hun bestemmer seg, mens Ingunn Foss i utgangspunkter er positiv, men at hun synes stemningen i folket og Frps motstand veier tungt.

— Jeg må også høre hva Erna, vår statsminister, mener, før jeg bestemmer meg endelig, sier Foss.

KrFs Hans Fr. Grøvan og Frps Åse Michaelsen og Ingebjørg Godskesen er klare i sine nei-standpunkter.

- Pampeveldet

Hans Fr. Grøvan (KrF) Foto: Torstein Øen

— Den beste måten å protestere mot pampeveldet og arrogansen til IOC, er at vi sier nei til å arrangere OL, sier Grøvan.- Akkurat det er jeg uenig i. La oss stille krav til IOC. Vi sier nei til skattefritak og privatsjåfører. Så kan heller IOC si nei til Oslo. Jeg mener vi skal søke, og endre OL for alltid i riktig retning, sier Kjell Ingolf Ropstad.

— Mitt andre argument er pengebruken. 25-30 milliarder er mye penger, og vi vet av erfaring at det blir store overskridelser. Jeg mener disse pengene kan brukes bedre på andre ting, sier Grøvan.

Frps landsmøte har vedtatt nei til OL.

— Det koster for mye. IOC består av et pampevelde som fjerner seg mer og mer fra olympiadens gamle idealer, sier Michaelsen.

— Jeg har ikke tro på at Norge greier å forandre IOC, sier Godskesen.

— Dess mer avgjørende, dess mer utydelig

— Det er typisk at utydeligheten i svarene øker dess nærmere den avgjørende innflytelsen du kommer. Ap og Høyre avgjør OL-saken og der svarer politikerne forsiktig, sier doktorgradstipendiat i statsvitenskap, Eva Kvelland. Hun er også venstrepolitiker.

Hun mener representantene på Sørlandsbenkens svar er ganske typiske. Kvelland sier det i øyeblikket er umulig å spå utfallet av OL-saken.

— Økende folkelig motstand påvirker, men om det blir utslagsgivende er noe annet. Det er en rekke faktorer som nå vurderes fram og tilbake - og det er slett ikke sikkert Stortinget til slutt lytter til folkeviljen, sier Kvelland.

Hun tror OL-saken engasjerer i folket fordi den er lett å forholde seg til og fordi det er mye penger involvert.

— Ja- og nei-saker engasjerer alltid, sier Kvelland som er ekspert på folkeaksjoners betydning.