Jannike Arnesen skjuler ikke sine arr. Hun forteller om dem – for å hjelpe andre. Foto: Thomas Hegna

Det var onsdag i bystyret. Generaldebatt om oppvekstsektoren. 22 år gamle Jannike Arnesen fra Ap går på talerstolen og begynner:

«Det er et økende antall unge som til en hver tid sliter med sin psykiske helse, kan vi lese i kvalitetsmeldingen for oppvekstsektoren.«

Sånt har politikere hørt før. Noen følger med.

Press

22 år gamle Jannike Arnesen får skryt og ros for at hun våger å snakke om arrene og selvskadingen. Foto: Thomas Hegna

«Det er skrevet mye om grunnene til dette. Tidspress, karakterpress, flinkis-press, du er ikke flink nok-press, klespress, merkepress, du er for tjukk-press, du er for tynn-press, du har fått trekantpupper-press, du har ikke fått mensen-press, foreldrene dine er så rare-press, du er dårlig i fotball-press.«Noen flere følger med.

Jeg var så heldig å finne en åpen dør til helsesøster da jeg trengte det som mest. Hadde jeg ikke møtt det, hadde nok arrene jeg har på armen, vært dypere enn de er, og jegkan bare spekulere i hvem og hvor jeg hadde vært akkurat i kveld.«

Alle ser på henne. Alle følger med:

«Jeg ønsker inderlig at alle elever i Kristiansand-skolen skal få møte den samme rausheten og åpne døren som jeg gjorde», avslutter hun.

Vi møter henne fredag ettermiddag ved Bystranda.

— Jeg er ikke redd for å bruke meg selv. Jeg sa det i bystyret fordi jeg brenner for at ungdom skal få hjelp. På alle skoler trengs mer tid. Det må være minst én voksen-person som har tid, og som kan se og hjelpe. Jeg fikk mye ros etterpå. Alle var enige om behov for flere helsesøstre. Nå håper jeg de viser det i praksis når budsjettet kommer, sier Jannike Arnesen.

Vanvittig uro innvendig

Hun forteller sin historie i Fædrelandsvennen fordi det kanskje sitter noen der ute som får mot til å gå inn en åpen dør.

— Gå til helsesøster. Snakk med noen, før det vokser seg for stort, sier Jannike.

Selv var hun i syvende klasse da hun husker hun kastet opp første gang. Jannike var ekstremt lang for alderen. Hun følte ingenting stemte med kroppen. Hun var flink på skolen og i turn, men kroppen . . .

— Jeg husker egentlig best den vanvittige uroen innvendig. Redselen for at noen skulle oppdage meg. Jeg ønsket ikke å gjøre mamma eller pappa redd. Ingen måtte vite.

Etter hvert begynte selvskadingen. Jannike kuttet seg i armen, skuldra og i ribbena. Da følte hun kroppskontroll. Hun kjente mestring.

I niende klasse sto døren hos helsesøster Lisbeth Gallefoss på Grim skole åpen da Jannike våget å komme for å snakke.

— Det var ufattelig deilig å få lov å åpne opp, slippe ut alt. Jeg husker ikke detaljer, men jeg husker hun sa jeg måtte skrive dagbok for å få ut følelsene mine. Det hjalp enormt, sier Jannike.

Helsesøster var der på hennes premisser. En voksen som ikke var forelder eller lærer, som ikke var en person hun egentlig måtte forholde seg til.

— Og det må vi få flere av i kristiansandsskolen. Derfor brukte jeg meg selv som eksempel. Ungdom sliter mer enn før. Da må vi ha flere åpne dører, flere med tid. Flere helsesøstre, sier Jannike.

Skjuler ikke sine arr

Jannike Arnesen skjuler ikke sine arr. Hun forteller om dem – for å hjelpe andre. Foto: Thomas Hegna

Hun møter oss i en lett sommerkjole. Hun er ikke en som skjuler sine arr.— Vi har alle arr, vi har alle erfaringer. Nå er jeg et harmonisk menneske. Jeg drømte om å bli modell. Jeg hadde lengden, men ikke fasongen. Jeg sliter fortsatt med litt for rund mage og skulle ønske lårene ikke slo så i hverandre. Kroppspresset er jo der. Men nå er jeg voksen. Tidlig i tenårene må man lette på trykket, ellers kan problemer vokse store. Heldigvis var det noen som lettet trykket for meg, før jeg fikk angst og depresjon.

— Nå håper jeg denne byen kan sørge for at det er ressurser nok til å møte all ungdom som trenger litt eller mye hjelp. Det handler om hele livsløpet til mennesker. Ei åpen dør kan gjøre forskjellen på et helt liv, sier Jannike Arnesen.

- Ingen barn skal trenge å vente

— Jeg husker jo Jannike. Det er veldig flott at hun forteller, for det kan hjelpe andre. Og fokuseringen på helsesøstre er viktig.

Det sier Lisbeth Gallefoss, som var helsesøsteren som hørte på Jannike Arnesen.

— Jeg blir litt stolt over å høre dette. Ikke på egne vegne, men på vegne av skolehelsetjenesten. Ingen barn skal trenge å vente den dagen de er klare for å snakke, sier Gallefoss.

Hun mener ungdomsskoler, gjerne også barneskoler, bør ha helsesøster eller annet helsepersonell tilgjengelig i skoletiden fem dager i uka.

— Det er så viktig at barn kan gå til noen andre enn sine foreldre eller sin lærer. En uavhengig person med tid. Ofte er det snakk om alvorlige ting. Derfor må denne personen være kvalifisert. Skolehelsetjenesten er barn og unges eget helsetilbud, som trenger å bygges videre ut, sier Gallefoss.

20 prosent føler seg krenket.

— Veldig flott gjort av Jannike. Måtte det føre til at noen flere våger å betro seg til en voksen.

Det sier oppvekstdirektør i Kristiansand, Arild Rekve, som også takket Jannike Arnesen direkte i bystyret.

Ungdata-undersøkelsen og elevundersøkelsen viser at flere og flere ungdommer sliter med innadvendthet og psykiske problemer.

— 20 prosent melder at de føler seg krenket. Mange melder om selvskading og selvmordstanker, sier Rekve.

Regjeringen har økt ressursene til helsesøstre, og Kristiansand har i dag noe av landets beste dekning. På barneskolene er helsesøster i snitt to dager i uka, på ungdomsskolene 3,5 dager i uka.

— Ungdom må finne en åpen dør den dagen de våger å snakke om sine problemer. Det gjelder både hjemme, på skolen eller andre arenaer, derfor ønsker vi å øke innsatsen på sikt, sier Rekve.

Kriminaliteten og rusbruken går ned.

— Men press øker. Samtidig gjør bruken av sosiale medier at flere kanskje har færre gode venner. Da mister man robusthet psykisk. Det er veldig sammensatt hvorfor flere sliter, men det er en alvorlig utvikling, sier Rekve.