I Norge er det i hovedsak rusavhengige som smittes av hepatitt c.
— Blant våre medlemmer er vel halvparten smittet. Men mørketallene er store, sier Ronny Bjørnestad til Fædrelandsvennen.
Søgne-mannen leder brukerorganisasjonen Prolar. Ansatte i organisasjonen er selv brukere og vil nå tilby nåværende og tidligere rusavhengige en hurtigtest for hepatitt c.
— Vi er den første brukerorganisasjonen i Norge og Skandinavia som begynner mer dette, sier Bjørnestad.
Tidligere brukere
Testen er del av en større informasjonskampanje for å vekke risikogruppen om konsekvensene av hepatitt c. Kampanjen er støttet av et legemiddelfirma, men testene har Prolar betalt av egen lomme.
De ønsker særlig å nå fram til dem som har kommet seg ut av misbruket.
— Mange tidligere rusavhengige som har lagt det gamle livet bak seg, har ikke prioritert egen helse i forhold til hepatitt c, sier Bjørnestad.
Han tror mange synes det er ok å slippe å oppsøke helsevesenet. Hurtigtesten gir svar på om man har antistoffer for hepatitt c i kroppen. Men en ny test hos fastlegen må til for å avgjøre om viruset fortsatt er aktivt.
Alvorlige leverplager
En av fem av de som smittes utvikler alvorlige leverplager, som skrumplever og i verste fall leverkreft.
— Det er viktig å teste seg og få behandling - også for å unngå å smitte andre. De siste årene har behandlingen blitt betraktelig bedre, sier Hans Blystad, ved avdeling for infeksjonsepidemiologi i Folkehelseinstituttet.
Han er positiv til initiativet til Prolar.
— Men det må være et apparat rundt som sikrer at de som tester positivt følges opp. Derfor mener vi at det er fornuftig at helsepersonell er involvert i slike prosjekter, sier Blystad.
Prolar har foreløpig bestilt 400 tester, som tilbys til medlemmer i Kristiansand-området, Larvik, Oslo og Stavanger. Bjørnestad presiserer at de vil oppfordre de som tester positivt til å oppsøke legen sin.
Urene sprøyter
Viruset spres gjennom urene sprøyter og brukerutstyr.Utdeling av sprøyter har redusert risikoen for å bli smittet.
— Men fortsatt deles sprøyter mellom rusavhengige, sier Ronny Bjørnstad, som antar at han selv ble smittet slik på 1990-tallet.
— Så langt har det gått fint med meg, men om fem år kan det hende jeg må få behandling, sier han.
Nye medisiner er effektive og har få bivirkninger. Men behandlingen koster over en halv million kroner, og myndighetene mener den kun skal brukes på dem som har en langt fremskrevet sykdom for å forhindre alvorlig leverskade.— Jeg syntes de som er smittet bør få behandling med dagens behandlingspraksis. Dette vil være forebyggende og man kan på sikt få bukt med sykdommen i Norge, sier Bjørnestad.
Arbeid med ny plan
— Behandlingen er dyr, men dette kan endre seg i løpet av få år. Dette er opp til myndighetene å avklare og få gode avtaler på plass, sier han.
Dette tar han med seg inn i arbeidet med en ny nasjonal strategiplan for hepatitter, som ledes av Folkehelseinstituttet
— Planen vil bli overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet sent på høsten i år. Om planen vil ha som mål å eliminere ulike hepatittvirus i Norge eller kraftig redusere sykdom og død forårsaket av ulike hepatitter, er ikke avklart, sier Hans Blystad i Folkehelseinstituttet.