— Det var aldri meningen at den skulle bli stående ved jernbanen. Plasseringen der skulle være midlertidig, inntil man fant et passende sted i en av byens parker. Skulpturen vil ta seg nydelig ut i hjertedammen innerst i naturparken, synes Tove Berulvson, og gjentar et forslag som ble lansert allerede i 1942, tre år etter at hennes far Ingemund Berulvson laget kunstverket.
Hun legger til at parksjef Svein Ole Breland støtter forslaget.
— Skulpturen kan få en fin plassering under det lille fossefallet i Ravnedalen, bekrefter Breland.
Dette synet deles av kommunens rådgivende kunstutvalg.
Helst ikke
Men ikke av Jernbaneverket.
— Vi har selvsagt lyst til å beholde tjuvfiskeren der den står, og det har vi sagt i vår innstilling, uttaler Stian Wesøy,
For eventuelle som ikke har sett godt etter, står gutten med harpunen og den store fisken i en dam, få meter fra kongesteinene til minne om Oscar II's åpning av Setesdalsbanen i 1896 og kong Haakon VII's tilsvarende snorklipping for Sørlandsbanen i 1938. Wesøy viser til at skulpturen trolig har et langt større publikum der enn i Ravnedalen.
— Dessuten passer vi godt på den og i alle år sørget for at det også er levende fisk i den lille dammen. Tjuvfiskeren flyttes hver høst inn i temperert rom i god tid før frosten setter seg.
Banemesteren sier også at skulpturen vil få enda finere omgivelser når det nye knutepunktet Quadrum en gang blir ferdig.
Det synet deler ikke Tove Berulvson.
Uenig
— Tjuvfiskeren vil absolutt ikke passe inn med en moderne bygningsmasse rundt seg. Dessuten har parken krympet betraktelig med årene. Nå står bare to benker der, og disse har til overmål ryggen mot skulpturen.
Blant kunstnerens datters argumenter for flytting, er også disse:
— Få bruker fortauet kloss ved den sterkt trafikkerte Vestre Strandgate. I Ravnedalen vil langt flere se den. Plassering der vil også harmonere fint med det faktum at far bodde få meter unna, i Artillerivollen.
Andre synes Tjuvfiskeren er så fin at den kan stå hvor som helst.
Som et knippe niendeklassinger fra Grim skole, som for tiden lager prosjektoppgave om skulpturer i Kristiansand.
— Den passer begge steder, lyder den diplomatiske konklusjonen etter at Synne Johnsen, Erle Høgberg Lien, Elise Dolmen, Emilie Brunsman og Marie Legreid drøftet spørsmålet.
Siste ord tilfaller, som så ofte før, fra politikere.
Aller først i kulturstyret 17. september, så i byutviklingsstyret, trolig 23. oktober.