— Det er alt for få! Det burde være bortimot 40 prosent, slik som Universitetet i Tromsø nesten har klart, sier Randi Øverland, likestillingsrådgiver ved universitetet. Hun sier at UIA burde ha klart å utnytte posisjonen som et nytt universitet bedre.
— Problemet er at kvinneandelen ikke øker. Vi er et nytt universitet som burde være i en heldig situasjon der vi kunne hjulpet kvinner mer frem under oppbyggingen av nye stillinger. Det er frustrerende at vi ikke har klart å bruke utviklingstiden til å få et universitet med en jevnere fordeling, sier hun.
Aktive tiltak
I fjor fikk universitetet penger fra Norges forskningsråd for å utjevne kjønnsbalansen, og nå gjøres det konkrete tiltak.
— Det vi gjør i dette balanseprosjektet er å gi kvinner med doktorgrad et tilbud om å få vurdert realkompetansen sin for å få opprykk til professor. Allerede nå ser vi at vi har en del kvinner som bare mangler litt arbeid for å kunne bli professorer, og derfor har vi også kvalifiseringsstipend som skal gjøre det mulig å forske litt til slik at de kan få opprykk, sier Øverland.Grunnen til at kvinnene er fraværende på toppen av den akademiske rangstigen, har i følge Øverland en sammenheng med de typiske problemstillingene innenfor likestilling i arbeidslivet.
— Jeg tror det har å gjøre med likestilling i hjemmet, ambisjonsnivå og selvinnsikt. Jentene ser ofte ikke hvor dyktige de er, noe som er synd, sier hun.
Tok doktorgrad mens hun fikk barn
En av de kvinnelige professorene på UiA er Aslaug Kristiansen. Hun er professor i pedagogikk.
— For meg hadde kvalifiseringen til professortittel en sammenheng med den genuine, faglige interessen jeg har hatt for faget helt siden studietiden, sier hun. Kristiansen fikk et rekrutteringsstipend for å ta doktorgrad etter studiene. Hun fikk tre barn mens hun holdt på med doktorgraden.- Jeg hadde omtrent doktorgraden i hodet under tre fødsler. Etter at den var levert, følte jeg en slags forpliktelse overfor staten som hadde investert så mye penger i meg, at jeg måtte opp til professor, sier Kristiansen.
Finansieres fremdeles som høgskole
Det er ni år siden Høgskolen i Agder fikk status som universitet. Likevel får UiA fremdeles finansiering som høgskole. Dette resulterer i færre stipendiater, noe Øverland tror kan være en direkte årsak til de fraværende kvinnelige professorene.
- Hvis vi hadde hatt så mange stipendiater som vi burde ha hatt, hadde vi hatt flere doktorgrader og igjen flere som kunne blitt professorer, sier hun.
Rektor ved universitetet, Frank Reichert, sier det tar tid å bedre situasjonen.
— Nå jobber vi aktivt med balanseprosjektet, men det tar tid før vi ser forskjellen i tallene. Når det kommer til finansiering er det klart at jo mer penger vi har til forskning, jo flere muligheter, sier Reichert.
- Kvinner kjønnes først og fremst. Dernest kommer det de «kanskje» kan bidra med