— Jeg er svært glad for å kunne bruke erfaringene mine til å hjelpe andre rusavhengige. De siste årene har jeg hjulpet rundt 40-50 mennesker, sier Erik Torjussen i A-larm.
Torjussen har en fortid som topp i næringslivet og var blant annet direktør på Asbjørnsens Tobaksfabrik. Arbeidet krevde reiser til utlandet og mye tid alene. I 20 år sier Torjussen at han hadde et svært høyt alkoholkonsum, men den 14. august for 13 år siden kom vendepunktet.
Fyllekjøring
— Jeg fyllekjørte og bilturen endte i en stolpe. Den dagen ble jeg lagt inn og fikk behandling, sier Torjussen om rusmisbruket som var nær ved å ødelegge ekteskapet og forholdet til hans nærmeste.
— Drikkingen min var et mareritt for kona og mine tre døtre og jeg forstod ikke selv at jeg gjorde dem vondt. Jeg prøvde å skjule drikkingen, men venner har i ettertid sagt at de skjønte hva jeg holdt på med. Nå har jeg vært edru i 13 år og formidler et håp om at det går an å komme seg på beina, sier han.
I dag leder han flere rusforebyggende arbeider og sitter i to nasjonale arbeidsgrupper som lager handlingsplaner for Helsedirektoratet. I 2002 ble han med som frivillig i A-larm, en bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet som ble startet av tidligere pasienter og pårørende ved A-klinikken i Kristiansand i 1995. Organisasjonen får tilskudd fra Helsedirektoratet og er i dag landsdekkende.
For noen år siden startet de opp pilotprosjekt «Likemannstjenesten» i Kristiansand, der fem-seks tidligere rusmisbrukere ble ansatt til å jobbe tett mot rusavhengige.
- Har lagt gullegget
— I starten tok vi inn tolv rusavhengige ungdommer og elleve av dem lever rusfrie liv i dag. Prosjektet ble en umiddelbar suksess og jeg tror vi har lagt gullegget, sier Torjussen, før han legger til hvorfor:
— Vi gir hjelp mens rusavhengige venter på behandling. Den dagen behandlingen er over følger vi opp vedkommende og kan få dem inn i nye miljøer. Vi har aldri stengt og treffer brukerne på deres arenaer, sier Torjussen. Undersøkelser viser at opptil 60 prosent som starter på rusbehandling, dropper ut av behandlingen før den er ferdig.
Reidar Pettersen Vibeto, klinisk sosionom i rus og psykiatri på Borgestadklinikken, mener tidligere rusavhengige kan bidra med unik erfaring.
— Denne typen arbeid har vi god erfaring med. Likemennene kan gjøre at rusmisbrukere føler seg forstått. Tilbakemeldingene fra pasientene er positive. Prosjektet til A-larm er et svært godt supplement til vanlig behandling av rusavhengige, mener Pettersen Vibeto.
49 søkere i Søgne
Nå spres prosjektet til mange andre kommuner på Sørlandet.
— Vi søkte etter tre ansatte i Søgne og fikk inn søknader fra 49 tidligere rusmisbrukere som ønsker å bli «likemenn». Det viser at det finnes en enormt stor og ubrukt ressurs i samfunnet, mener Torjussen. I Mandal har man nylig ansatt flere tidligere rusmisbrukere.
Torjussen anslår at opp mot 500 mennesker søker hjelp hos A-larm i Agder-fylkene og Telemark hvert år. Tall fra Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning) viser at over halvparten av voksne i alderen 45-64 år drakk alkohol en eller flere ganger hver uke i 2013. — Alkoholproblemet har økt i omfang de siste årene. Misbruket finnes i absolutt alle samfunnslag og vi frykter at mørketallene er store. Alkoholen utgjør det desidert største rusproblemet og under sommerferieidyllen er det mange som drikker hver eneste dag. Når ferien er over har man plutselig et kjempeproblem. Tall viser at 5-8 prosent av voksne har et skadelig høyt alkoholforbruk, sier han.
A-larm har i dag 12-15 ansatte likemenn i Kristiansands-området og samarbeider med kommunene, Nav og Sørlandets Sykehus.
Rusforsker:- Flere bør delta i selvhjelpsgrupper
John-Kåre Vederhus, forsker ved Sørlandets sykehus avdeling for rus og avhengighet, har forsket på hvordan det gikk med pasienter som var innlagt på avgiftningsposten i Kristiansand. Vederhus har sett på hvordan det gikk med 140 pasienter som var innlagt ved avgiftningsposten i Kristiansand mellom 2008 og 2010. — For at pasientene skal forbli rusfrie er det viktig å skaffe seg støtte i en selvhjelpsgruppe etter utskrivning, konkluderer forskeren på sykehusets hjemmeside.
Halvparten av pasientene fikk brosjyrer om å ta kontakt med en selvhjelpsgruppe, mens den andre halvparten fikk undervisning om selvhjelpsgrupper og ble aktivt motivert til å ta kontakt. Seks måneder etter utskrivning fra sykehuset var det store forskjeller.
— Den siste gruppa hadde deltatt på dobbelt så mange selvhjelpsgruppemøter, og hadde hatt færre dager med alkohol- og narkotikabruk etter utskrivning, sier Vederhus. At behandlingsinstitusjoner anbefaler selvhjelpsgrupper er svært sjelden i dag, men Vederhus mener det bør bli vanlig praksis i Norge.