En oversikt fra politiet i Agder og Rogaland som Fædrelandsvennen har fått tilgang til, viser at ingen av tungbilsjåførene som har vært involvert i dødsulykkene på E 39 etter årtusenskiftet har fått straffereaksjoner.

24 av de 30 ulykkene er henlagt av politiet.

— Det ligger ikke til oss jurister å kommentere dette. Vi fokuserer på hver enkelt sak, sier påtaleleder Terje Skaar i Agder politidistrikt til Fædrelandsvennen.

Påviste feil

Totalt er 39 personer drept i ulykkene. En av dem, Jostein Haver (29) fra Hå kommune i Rogaland, omkom da to vogntog kolliderte ved Lenefjorden i Lyngdal 29. september 2006.

Politiet hadde ikke grunnlag for å si at den andre sjåføren hadde kjørt uaktsomt da ulykken skjedde, og henla saken etter kort tid. Men Statens havarikommisjon påviste senere flere grove feil begått av både føreren, transportselskapet og Statens vegvesen.Familien til Haver har aldri fått svar på hvem som hadde ansvaret for det som skjedde.

Inspektør Martin Visnes i Statens havarikommisjon mener det er viktig at man ikke bare vurderer om sjåføren har gjort feil.

— Når slike ulykker inntreffer, ser vi på de bakenforliggende årsaker som oppdragsgiver og veimyndigheter. Fra et sikkerhetsmessig synspunkt er dette veldig viktig. Vi må ta fatt i dem som har myndighet til å gjøre noe med situasjonen, sier Visnes.

Arbeidsgiver straffet

Selv om ingen sjåfører er straffet etter dødsulykkene, har andre personer fått reaksjoner: Tre av dødsulykkene på E 39 har ført til betinget straff, mens de tre siste er avgjort med to forelegg og én bot.

Fem av dem som har fått reaksjoner var førere av personbiler og varebiler. Bare ved ett tilfelle er andre enn de involverte i selve ulykken blitt straffet. Det skjedde etter at en trailer veltet og ble liggende i en bekk på toppen av Drangsdalen, vest for Moi. Den 37 år gamle sjåføren og en 27 år gammel kvinnelig passasjer omkom i ulykken.

Etter det Fædrelandsvennen kjenner til, viste etterforskningen at trailersjåførens arbeidsgiver hadde lagt opp til kjøring som førte til soleklare brudd på kjøre— og hviletiden.

— Jeg kan bekrefte at det ble gitt et personlig forelegg til lederen av transportfirmaet for brudd på kjøre- og hviletid. Han vedtok forelegget, sier Svein Arild Bringedal, lensmann i Lund.

Fører død

Leder for krimteknisk avdelig i Agder politidistrikt, Gunnstein Kallhovd, sier at det legges ned mye arbeid i å etterforske tungbilulykker sammen med Statens vegvesen.

— I noen saker har en også sett på foretakets rutiner, men det kan ofte være vanskelig å få klarhet i hva som er sjåførens ansvar og hva som er foretakets ansvar. Med mange aktører inne i bildet kan man nok pulverisere ansvaret jo mer man etterforsker. Uansett ligger ansvaret på føreren om det er utvist uaktsomhet umiddelbart før ulykken som kan dokumenteres, sier Kallhovd.

Han legger til at politiet i de aller fleste sakene kommer fram til en årsakssammenheng.

— Men det er ikke alltid at dette fører til en straffeforfølgelse. Ofte er årsaken at den som er skyld i ulykken har omkommet, sier Kallhovd. Oversikten fra politiet viser at over halvparten av de 30 ulykkene er henlagt fordi føreren som antas å ha skyld, selv har omkommet.

— Noen saker er det ikke verdt å gå videre med, mens andre saker er det. Og det er helt uavhengig av om føreren er død, kommenterer påtaleleder og politiinspektør Bjørn Andersen i Rogaland politidistrikt.

Han sammenligner tungbilulykker med andre arbeidsulykker, og mener de skal etterforskes på samme måte. Ved arbeidsulykker ser politiet på forhold i organisasjonen eller bedriften som kan gi grunnlag for en reaksjon.

— Sånn er det også i trafikken, spesielt når det gjelder tungtrafikken. Så blir det en konkret vurdering i hver sak hvorvidt det finnes forhold som er bakenforliggende, sier Andersen