— Det går i dass. Alle sier at nå kommer vel formen, men nei, jeg føler meg slapp, og jeg har aldri følt meg så sliten. Jeg er alltid sliten. Jeg er en dårlig reklame for Sprek-prosjektet, sier Svein Tjemsland.
I likhet med Eva Kvelland og Gro Hege Hansen puster han ut etter mandagens fellestrening - som for første gang gikk uten oppsyn av trener Finn Kollstad, som er i USA som lagleder for de norske deltakerne i junior-VM. Likevel var det lite å utsette på innsatsen på intervalltreningen i den drøyt én kilometer lange runden rundt Kjøita.
- Dypt bekymret
Uten at dét ga Tjemsland en etterlengtet opptur drøyt tre uker før Sommerløpet.
— Jeg trodde på alle dem som sa at jeg ville få en «boost», eller en kontinuerlig opptur, som Finn uttrykte det. Men jeg er skuffet og føler meg verken sprek eller i godt humør. Jeg er dypt bekymret for 9. august, sier 46-åringen og sikter til dagen de skal løpe 21 kilometer.
— Hva med om vi lanserer «Nesten-Sprek» og jeg slipper unna med å løpe ei mil, spør Tjemsland
Da han ble plukket ut til prosjektet, var motivasjonen å motbevise at det er mulig for en utrent person å ruste seg for halvmaraton på bare seks uker.— Der jeg før trodde på reklamen, og at gode sko og flott utstyr skulle gjøre underverker, har jeg nå mistet all tillit til det. Min demotivasjon er forsterket.
Har holdt tett til nå
Gro Hege Hansen og Eve Kvelland reagerer med en mellomting av latter og overraskelse over utblåsingene. Delvis fordi de har en helt annen erfaring, delvis fordi Tjemsland ikke har gitt uttrykk for dette før.
— Jeg har ikke våget å si hvordan jeg opplever det i frykt for å føle meg som en gretten gammel gubbe, sier Tjemsland.
Men nå har skjelettet ramlet ut av skapet - i sterk kontrast til opplevelsen Kvelland og for så vidt også Hansen har av prosjektet.
— For meg har Sprek-prosjektet vært en eneste stor opptur. Jeg har aldri hatt så mye energi, jeg har et strålende humør, og de siste halvannen ukene har formen blitt merkbart bedre, sier Kvelland.
— Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle kunne løpe i det hele tatt, men lørdag løp jeg åtte kilometer, og det gikk så lett. Sakte, men likefullt lett, sier Hansen fornøyd.
- Gøy å trene
Kvelland har til og med funnet gleden med trening.
— Det er gøy. Jeg grudde meg i starten, og var redd for at jeg skulle være det svakteste leddet. Men jeg synes heller det er veldig motiverende å trene med folk i samme situasjon.
— Har du fått noen aha-opplevelser?
— At det tar to uker å komme over kneika, og at det handler om å ikke gi opp. Riktignok har jeg fått vondt i knær, rygg og ledd, men jeg har ikke så vondt i viljen lenger, og det er det verste å ha vondt i, sier Kvelland.
Hun gir mye av æren til trener Kollstad.
— Jeg stoler veldig på ham. Mens jeg før prosjektet trente altfor hardt, er han veldig streng med å holde meg igjen.
Mandagens intervall gikk over 3 x 8 minutter. Og gjett hvem som løp fortest!
— Jeg vant. Men i et løp som ikke betyr noe
Innrømmer motvillig den til nå største pessimisten Sprek-prosjektet har sett.
- Svein er mest inspirert av dem
Sprek-trener Finn Kollstad stoler ikke på Svein Tjemslands uttalelser.
— Det er ikke samsvar mellom liv og lære. Vi har opprettet en Facebook-gruppe som alle tre benytter seg flittig av, og der fremstår han med en litt annen tone. Jeg opplever at Svein er mest inspirert av dem, sier Kollstad.
Han er i det hele tatt imponert over trioen.
— Motivasjonen er veldig mye bedre enn jeg hadde sett for meg. De backer hverandre opp på Facebook, og de møtes for å trene sammen utenom fellestreningene. De har møtt noen utfordringer med vondter her og der, men ingen store problemer ennå. Dessuten trener de mer enn programmet tilsier, og jeg må jobbe med å holde dem igjen. Jeg tror de ligger godt an, men fokuset mitt er fortsatt at de skal unngå skader, sier Kollstad, og legger til:
— Jeg er mer sikker på at de vil fullføre halvmaraton nå enn det jeg var i starten.