Med en improvisert gjeterstokk i hånden jager han geitene over Indre Hellersøya. Der ferdes de på helårsbeite og holder vegetasjonen på et minimum. De er skjærgårdens vikarierende parkvesen.
— Jeg kommer fra Ringebu, hvor sauer og geiter brukes mye til utmarksbeiting og rydding. Som båtmenneske så jeg hvor slitsomt det var å ta seg fram i skjærgården her på Sørlandet.
Se hvordan Sørlandet gror igjen
Det er ikke særlig trivelig å ferdes på øyer hvor man knapt kan ta seg i land, sier han.
Etter å ha bodd i Søgne noen år, gikk han i 2004 til innkjøp av 15 kasjmirgeiter, og plasserte dem på Kallholmen, som del av et femårig prøveprosjekt. Dermed var en storstilt opprydningsaksjon i gang. For bare ti år siden var Kallholmen uframkommelig, forteller Kaurstad.
— Den gang var det helt umulig å gå tvers over øya. Etter at jeg satte ut geiter, er situasjonen en helt annen, med fine stier og god oversikt, sier han.
God effekt
I dag har han geiter ute på Indre Hellersøya og Indre Kjeøya. Tidligere har han også ryddet eller bearbeidet Kallholmen, Brendøya, Monsøya, Tjamsøya, Skarvøya, Helgeøya og Lille Furuholmen. Han betegner restaureringsbeitingen som en suksess. Dyrene beiter ned alt av kratt, busker og gress på øyene.
— Det har absolutt en god effekt. Geitene rydder området opp til nærmere to meters høyde, forteller Gudbrand Kaurstad.
Samtidig gjenstår det en del arbeid flere steder.
— Dersom vi ønsker å ta øyene tilbake til det «historisk korrekte», så må en også inn med motorsag og manuelt arbeid. Store trær må hogges ned. Slik landskapet blir seende ut etter at beitinga er ferdig, vil det ta relativt mange år før landskapet blir pent og ryddig uten tørre greiner og einerbusker. Men dette er ikke uoverkommelig. Men hvis det ikke ryddes manuelt, så går det kanskje 10-15 år til før alt er råtnet vekk, sier han.
Mangler støtte
Ved oppstart av prøveprosjektet bidro Fylkesmannens landbruksavdeling med 64.000 kroner i støtte for å hindre at øyene grodde til. Etter at prosjektperioden var over, har Kaurstad fortsatt å rydde og bearbeide øyene i skjærgården på dugnad og som hobbyprosjekt. Ytterligere støtte har vist seg vanskelig å få. Han peker på at både båtfolket og andre turister vil foretrekke en åpen skjærgård.
— Jeg synes det er rart at ikke storsamfunnet kan være med og støtte opp om dette. Jeg har snakket med det offentlige, og fått mange innspill til tiltak som kan iverksettes, før det i neste åndedrag legges til at de ikke har en krone å gi meg, sier Kaurstad.
— En må ha ordninger som gjør at det blir interessant for bønder å bli værende der over tid. Det er ikke økonomi i geiter. Samtidig må vegetasjonen holdes nede over tid. På de øyene der det har gått for langt med vegetasjonen, bør geitene settes inn først for å rydde landskapet. Siden kan sauer brukes til å vedlikeholde det. Sammen med manuell rydding og tydelige planer videre, er det en overkommelig oppgave, avslutter Gudbrand Kaurstad.