Bebygde broer kan samle Vennesla

I forrige uke lanserte lege og eiendomsutvikler Finn Bjørn Rørvik visjoner om bro med ei øy midt i elva mellom Vennesla sentrum og Hunsøya og fv 405 i tunnel.

Han sa at elva må samle, ikke splitte Vennesla.

Tegnet for flere år siden

I Oslo satt ei 32 år gammel kvinne fra Kvarstein nesten målløs. Hun fant fram diplomoppgaven hun skrev på Arkitekthøyskolen for snart tre år siden. Den handler om akkurat samme område og hvordan bebygde broer kan samle Vennesla rundt elva.

Hun hadde ventet med å offentliggjøre til en passende anledning. Nå som Rørvik visjonerer om noe av det samme, synes hun tiden er moden:— Bebygde broer er nyttige når du skal smelte sammen to områder som det er litt stor avstand mellom. Da holder det ikke bare med broer å gå på. Man må legge inn funksjoner på broa for å skape aktivitet nok i midten. I Vennesla blir det midt i elva disse funksjonene trengs, sier Christine Moseidjord Fjellestad.

Urbant elvesentrum

Hun er trolig den eneste arkitekten i nyere tid som har tatt fram bebygde broer som en mulighet i Norge. De var vanlige i middelalderen. Ponte Vecchio i Firenze er verdens mest berømte i dag. Flere steder i verden har denne byggemåten fått sin renessanse. Ett eksempel er planene om Garden Bridge i London.

Moseidjord Fjellestad valgte bebygde broer i diplomoppgaven fordi hun ville gi et mulig svar på det som foregikk hjemme i Vennesla.— Vi har ei bygd med ryggen mot elva og kommuneplanen legger opp til handel på begge sider av den. Det er utfordrende. Min tanke har vært å skape et urbant sentrum i Vennesla hvor elva er midtpunkt, sier Moseidjord Fjellestad.

— Hva slags funksjoner kan ligge på broer ute i elva?

— Du kan tenke deg leiligheter, eller kafeer eller næringsaktivitet. Alt mulig, egentlig. Poenget er å redusere avstanden over elva og å skape en helhet. Hele området mellom Venneslabroa og Kilanekrysset kan bebygges på begge sider av elva og i elva. Da får Vennesla ett, stort urbant miljø midt i bygda, sier arkitekten.

Flere broer

Hun tenker en indre ring med en eller to broer over elva. Et neste steg kan være et større urbant område oppover mot Nesane og nedover mot Hunsfoss.

— Er ikke ideen din fryktelig dyr?

— Ikke nødvendigvis. Elva er billig tomtegrunn. Det samme er elvebredden der veien ligger, svarer Christine Moseidjord Fjellestad, som oppmuntrer politikerne i Vennesla til å lage noen overordnede målsettinger for hvordan Hunsøya og Vennesla sentrum kan bli ett pulserende bygdesentrum.

— Bygda kommer til å vokse. Med politiske føringer kan man sørge for at fremtidig vekst skjer i og langs elva.

Les også: Strandsti med bro

Les også: Gangbro over fjorden

Les også: Vil skru stien i fjellet

Engasjere studenter

Moseidjord Fjellestad sier arkitektkonkurranse er en mulighet. En annen og langt rimeligere er å få studenter fra Arkitekthøyskolen til Vennesla for å lage mulighetsstudier.

— Privatiseres ikke elva med ditt forslag?- Utbygging kan også gi folk tilgang til elva, men dette er en viktig problemstilling som må avklares i den endelige arkitekturen, sier Christine Fjellestad Moseidjord.

Hun mener det ikke blir nødvendig å bruke hundrevis av millioner på å legge fv 405 i tunnel. Et alternativ er å bygge den om til miljøgate, eller at det kan bygges fra veien og ut i elva.

- Dette tar jeg opp på første møte

Ap-politiker Solveig Robstad er så begeistret over planene for elva at hun vil ta dem opp på første møte i bygg- og miljøutvalget.

— Rørviks planer om bro var flotte, men tankene til Christine Moseidjord Fjellestad gjør dette enda mer spennende. For nå ser jeg muligheter for en realisering. Med bebyggelse ute i elva øker de økonomiske mulighetene for å få dette til, sier Robstad.

Hun mener ett av de aller viktigste spørsmålene i Vennesla er hvordan sentrum og Hunsøya skal bindes sammen. I Ap har det vært mye fokus på strandsti og elva som rekreasjonsområde.

— Det er spennende å tenke nedenfor Venneslabroa som bymessig utbygging med gater langs elva, mens området ovenfor som naturområde med strandsti, sier Robstad.

Hun minner om at politikerne i vår var i Drammen for å se på hva de har fått til med elva der.

— Det er nå vi kan tenke gjennom dette. Ikke etter at vi har bygd ut. Jeg synes ideen om å be studenter lage en rekke mulighetsstudier er veldig god, sier Solveig Robstad