VENNESLA: — Jeg tror dette er en tradisjon som går minst femti år tilbake, sier Bjørn Syvertsen.
I Vennesla er det ikke ordentlig jul før Veterankorpset har spilt julen inn fra toppen av Vennesla kirke. I det samme prest Jan Otto Fredwall sier amen for siste gang nede i selve kirken, teller Syvertsen i gang veterankorpsgjengen i toppen av kirkespiret.— E mi klare? Fir, fem seks, lyder det på kav venndølsk. Så begynner tonene å strømme ut over kirkegjengerne.
Med et reportoir som «Glade jul», «Et baren er født i Betlehem» og «Deilig er jorden» treffer korpset folket midt i magen på vei hjem til julefeiringa.
Oppe i kirkespiret er det trangt. Dessuten står kirkeklokka midt i rommet så sangvalg og durer må ropes ut minst et par ganger før korpsmedlemmene er klare.
— Det blir ikke ordentlig jul før vi har vært i tårnet og spilt, sier Bjørn Robstad. Han er for øvrig en av mange Robstad-er i Veterankorpset.- Er det et familiekorps?
— Nei, nei. Vi er bare mange i slekta som er galde i å spille, sier han.
Det er 12 minus oppe i kirketårnet. Og det er mørkt. Oppteller (han vil ikke kalle seg dirigent) Syvertsen takker for innsatsen og ønsker alle en god jul og vel møtt til neste øvelse over nyttår. Frostrøyken står opp av instrumentene som pakkes inn til neste gangs bruk.
Nede i selve kirken er presten meget fornøyd med oppslutningen til årets julegudstjenester.— Vi har hatt tre gudstjenester i kirken og en på menighetshuset. Det har vært smekkfullt, sier prest Jan Otto Fredwall.
Under den siste gudstjenesten klokka 16, var det så fullt at folk måtte sitte rundt alteret for å få plass.
— Det er klart det er inspirerende. Også benytter jeg anledningen til å stikke innom noen andre dager i året også, sier Fredwall.
Lukk øynene og hør for deg lyden av en julegudstjeneste: Her er spedbarn som hviner, unge som vrir seg som makk i krikebenkene mens de venter på å komme seg hjem til pakkene og voksne som har glemt å skru av mobiltelefonen. Oppi dette skal det tales om det samme budskapet år etter år.
— Juleevangeliet er poesi, taler Fredwall fra talerstolen. Og kirkelyden nikker.