FARSUND: — Uforsvarlig, mener tilsynslegen.

En torsdag i begynnelsen av juli ankom pasienten Farsund omsorgssenter fra Sørlandet sykehus Flekkefjord. Behandlingen var avsluttet. Legene hadde gitt opp pasienten, og nå gjensto bare å vente på døden.

— Pasienten døde ved omsorgssenteret påfølgende onsdag. Vi hadde da ennå ikke mottatt noen epikrise, skriver tilsynslege Nils Evanger i et brev til Helsetilsynet.

Epikrisen inneholder alle viktige pasientopplysninger, for eksempel hva som feiler pasienten, eller hvilke behandling hun eller han skal ha. Uten denne informasjonen vet ikke legen eler sykepleieren hva slags medisiner pasienten trenger.

— Du kan ikke forvente at en pasient som er svært syk, selv skal fortelle legen hvilke medisiner, hvilke doser og hvilken behandling han eller hun skal ha, sier fungerende fylkeslege i Vest-Agder Geir Stangeland.

- Hvorfor er dette viktig når pasienten er dødssyk?

— Alle pasienter har krav på forsvarlig omsorg og pleie. Da er det avgjørende at legene vet for eksempel hvilke smertestillende medisiner pasienten trenger.

Dødens venteværelse

I sommervarmen ligger flere tusen nordmenn inne på sykehjem og omsorgssentre til det fagfolk kaller terminal pleie - de ligger på dødens venterom. Fra helsemyndighetene side har det vært fremhevet at livets avslutning skal skje på en verdig og mest mulig smertefri måte.

For å unngå unødige smerter og lidelser, er det av avgjørende betydning at legene og sykepleierne som står for behandlingen, vet hva vedkommende lider av og hva hun eller han har vært igjennom.

Tall fra Fritt helsevalg Norge viser at sendrektighet og sommel med pasientopplysninger er et stort problem i sykehussektoren. I gjennomsnitt blir bare 61 prosent av apsient-epikrisene oversendt i løpet av en uke. Det betyr at sykehusene bryter sine egne målsetninger for fire av ti pasienter.

Legen klaget

Saken kommer opp nå etter at tilsynslege Nils Evanger ved farsund Omsorgssener har klaget til Helsetilsynet.

— Dette er ikke tilfredsstillende for hverken pasient, lege eller pleiepersonale. Det kan medføre at pasienten blir galt behandlet, skriver tilsynslege Nils Evanger.

Han beskriver ordningen som uforsvarlig. Evanger vil ikke kommentere saken.

— Jeg kan ikke snakke om dette, siden saken er sendt til Helsetisynet, sier Evanger.

- Men hvordan kunne dere behandle en pasient i en uke uten å vite hva som feilte vedkommende?

— Du får ingen kommentar fra meg. Lykke til! avslutter Evanger.

Helsetilsynet skal nå undersøke forholdene og har bedt sykehuset om forkalring.

— Vi har bestemt oss for å se nærmere på denne saken. Tilsynslegen har meldt fra om det har vært flere tilfeller hvor pasienter overføres uten at det har fulgt med nødvendige opplysninger. Informasjonen er helt nødvendig for en forsvarlig behandling ved sykehjemmet, sier fylkeslege Stangeland i Vest-Agder.

Sykehuset beklager

Sørlandet sykehus Flekkefjord betegner saken som et enkelttilfelle.

— Vi beklager sterkt at det her har skejdd en glipp. Men dette er et unntak, sier overlege og avdelingsleder Leif Halvorsen ved Sørlandet sykehus Flekkefjord.

— Det føles litt urettferdig at vi nå skal henges for dette. Vi er blant de sykehusavdelingene som har best rutiner på oversendelse av slike pasientopplysninger. Over 80 prosent av våre epikriser blir overført til behandlende lege i løpet av en uke. Vi har gode rutiner, og jeg er sikker på at dette er et enkelttilfelle, sier Halvorsen.

Mange klager

Petter Holm, helse og sosialombud i Oslo, leder kollegiet av pasientombud her i landet. forsinket utsendelse av epikriser er noe det jevnlig klages over, bekrefter han:

— Flere sykehus har jobbet systematisk med å få orden på disse tingene - og klart det. Og det som er enkelt å få til ved enkeltsykehus, bør være enkelt å få til for alle. Her dreier det seg om organisering og vilje til å få det til, ikke om ressursmangel, sier Holm.