— Det er viktig å tilrettelegge for valgfrihet for småbarnsfamilier. Familier er ulike og barn er ulike. Det er ikke alle det passer å være i barnehage for før etter tre år, sier Ruud.

Følg FVN Mandal på Facebook!

Kontantstøtten har vært et stridstema i Mandal etter at bystyret før jul vedtok å fjerne ordningen som ble innført i 2012. 10 familier ville miste den etter 1. januar.

Men på grunn av rot i brevene som ble sendt ut til familiene ville sju av tolv barn som har kontantstøtte uansett fortsette å ha den fram til sommeren. Årsaken er at brevene ikke hadde med forbeholdet om at bystyret ville ha ordningen også i 2015.

Rådmannen vil avvikle

Nå skal saken opp i neste bystyre, og her blir det uansett flertall for at ordningen skal fortsette til august. Og det til tross for at rådmannen foreslår å avvikle ordningen nå.

Ruud, som er uavhengig representant i bystyret, brenner sterkt for en permanent kommunal kontantstøtte på 4000 kroner til barn som har passert to år, og som ikke lenger får den statlige kontantstøtten.

Å investere i barn ved bruk av tid og penger er å investere i fremtiden

— Å investere i barn ved bruk av tid og penger er å investere i fremtiden. Når vi tilrettelegger for valgfrihet og gjør det attraktivt å få barn så tilrettelegger vi for fremtidige hender i arbeidslivet, mener Ruud som

selv har fire barn og en adoptivdatter i tillegg.

Hun vil foreslå at bystyret skal fortsette med kontantstøtten også etter august. Det kan være hun får flertallet med seg.

— Bør fortsette

— Nå skal dette drøftes i gruppa først, men jeg mener ordningen skal fortsette. Å bruke barnehage eller ei er et valg familiene selv bør stå for, sier Høyres gruppeleder Sven Seljom.

Han viser dessuten til myten om at det kun er innvandrere som bruker kontantstøtten ikke stemmer.Han får støtte av leder for Mandal Frp Kaare Hjorth. — Slik vi ser det har de som velger sitt familieliv på denne måten velbegrunnede årsaker til det. Vi vil støtte en permanent ordning med kontantstøtte, sier han.

- Blir feil

På den andre siden befinner Arbeiderpartiet seg.

— Vi mener det er helt feil at kommunen skal betale familier som ikke benytter seg av en kommunal tjeneste. Det har kommunen overhodet ikke råd til, sier Even Tronstad Sagebakken i Aps gruppe.

Det samme sier Venstres Stein Inge Dahn. — Det blir helt feil at det offentlige skal betale folk for å holde seg vekke fra arbeidslivet, sier han. Også KrF vil si nei.

— Bystyret vedtok før jul i forbindelse med budsjettet å kutte ut kontantstøtten. Vi ønsker ingen omkamp, sier ordfører Tore Askildsen (KrF).

Har ikke råd

Og det samme sier Senterpartiets Siril Engedal. - Jeg skulle ønske kommunen hadde hatt råd til kontantstøtte, men det har vi ikke. Så for egen del vil jeg stemme nei, sier hun.

Dermed går det mot en svært spennende avstemning i bystyret 19. februar der noen få stemmer vil avgjøre.

Taper penger på kontantstøtten

Da Mandal bystyre i 2012 vedtok å prøve ut kontantstøtte til de mellom to og tre år, var tanken at det skulle spare kommunen for penger.

Regnestykket er nemlig slik at kommunen betaler vel 16.000 kroner i tilskudd per barn per måned som går i barnehagen. I stedet ønsket politikerne å betale de som har barna hjemme 4000 kroner og slik sett

spare 12.000 kroner i måneden.

Den årlige utgiften for Mandal kommune på 800.000 kroner

— Men barnehagene fyller opp plassene slik at kommunen likevel må ut med tilskuddet. Derfor er den årlige utgiften for Mandal kommune på 800.000 kroner, sier enhetsleder for barnehagene i Mandal kommune Torill Hinna.

Hun sier at det er flest etnisk norske foreldre som tar imot kontantstøtten i kommunen.

- Det er varierende hvorfor de søker om støtten, men alle ønsker jo å være lengre hjemme med barnet, sier Hinna.