— Rasisme har aldri vært et problem for meg. Vi av søramerikansk bakgrunn har nok heller ikke like sterke fordommer mot oss som andre, sier Simon Eriksen Valvik til Fædrelandsvennen.
Torsdag skrev Fædrelandsvennen om Marianne Torp Skeie (33), som fortalte at hun opplever hverdagsrasisme i Kristiansand. Torp Skeie er adoptert fra Colombia.
- Ikke rasisme
Simon Eriksen Valvik forteller at han opplever situasjoner i byen der hudfargen hans muligens spiller inn. Men han velger ikke å oppfatte det som rasisme.
LES OGSÅ:
Marianne (33) opplever hverdagsrasisme
— Jeg har ikke opplevd forakt eller redsel fra folk på bussen, med at folk ikke vil sette seg på plassen ved siden av, for eksempel. Noen liker jo bare å stå.
— Men det hender også med meg at jeg står og venter, så kommer det en eldre dame for å spørre om noe, og da spør hun en av dem som er hvite i huden. Men jeg kobler ikke det uten videre til rasisme, men heller til at hun kanskje tror jeg ikke kan norsk. Da går jeg inn, tar initiativ, og hjelper henne på klingende kristiansandsk, sier 27-åringen.
En jeg kjenner byttet navn til Sebastian, og ble kalt inn til intervju
— Men at jeg føler at rasisme ikke er et problem for meg personlig, betyr ikke at andre kan føle det. Jeg har stor respekt for hvordan andre opplever det.
- Hvordan ser du på miljøet i Kristiansand?
- Det er veldig konservativt i noen miljøer, hvor jeg ofte hører fordommer mot den ene og den andre - som karakteristikker av folk av annen hudfarge, og da glemmer de ofte at jeg sitter der og hører på.
— Det handler om fremmedfrykt, og det sies svært nedsettende ting om mennesker av andre hudfarger, og muslimer spesielt.
- Blitt bedre
Abdullahi Mohamed Alason (45) er politiker i bystyret, og kom til Kristiansand på slutten av 1980-tallet. Han forteller at byen har forandret seg til det bedre, men at rasisme og diskriminering foregår annerledes i dag.
— Før var det utskjelling og slikt, men det har endret seg. Nå handler det om blikk og kommentarer og unnlatelser. At du blir oversett i butikken, for eksempel.
Opplevelsesdiskriminering, kaller han det.
- I klesbutikk, for eksempel, har jeg opplevd ikke å bli behandlet som en av kundene - at jeg ikke snakkes til. Eller at betjeningen ser på meg som om jeg skal stjele noe.
Vanskelig med jobb
Omar Sadiq (37) er født og oppvokst i Kristiansand, med pakistanske foreldre. Han har hatt en rekke lederjobber, og er også kjent som leder av Sørlandets første muslimske ungdomsforening.
— Jeg har ikke opplevd lignende hendelser på bussen, i butikken eller lignende. Jeg er født og oppvokst i byen, har familie, venner og nettverk her. Men jeg ser at det nok er tøft for dem som ikke har det grunnlaget, sier han.
Ettersom han er involvert i arbeidet med muslimsk ungdom, så hører han også mange hverdagshistorier som skurrer.
— Både dem som har utdannelse, og dem som ikke har så bra språk, opplever at det er vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet.
— Flere sier at de leverer søknader hos butikker, men får beskjed om at de ikke trenger ansatte. Så blir det ansatt nye der like etterpå, sier han.
- Konkurransen om jobber er tøff, men de opplever at de ikke blir kalt inn til intervju engang. En jeg kjenner byttet navn til Sebastian, og ble kalt inn til intervju. Han fikk jobben også, forteller Omar Sadiq.