Ifølge rapporten dreier det seg om 23 prosent av fire— og femåringer i Kristiansand. De har:

  • Problemer med å forstå vanlig kommunikasjon og bruke fulle setninger.

  • Problemer sosialt. Det vil si at de har problemer med å delta i lek og å samhandle med andre barn.

Thomas Nordahl er en av forskerne bak rapporten. Han advarer mot det som kan bli en ond sirkel.

— De som er sterke språklig, kommer inn i en positiv sirkel der de får være med på leken, noe som også gjør at de blir språklig sterkere. På samme måte vil de som er språklig svake, havne utenfor og komme inn i en negativ sirkel. Derfor er det så viktig at de voksne engasjerer seg, sier Nordahl som er professor ved Høgskolen i Hedmark.

Faller av

Den omfattende undersøkelsen er en del av kommunens satsing på bedre resultater og bedre trivsel i skolene i Kristiansand. I rapporten blir Kristiansand advart mot at barna som sliter i barnehagen, kan bli hengende etter på skolen.

— Andre undersøkelser viser at det er de samme som blir hengende etter når de er sju–åtte år gamle. Derfor er det helt avgjørende at man setter inn innsatsen tidligere, sier Nordahl.

Rapporten går ikke ut med resultat for enkelte skoler og barnehager, men ifølge Nordahl er forskjellene store. Når det gjelder barnehager, mener han at enkelte barnehager ikke er gode nok.

— Det er barnehager som er gode og barnehager som ikke er gode. Det Kristiansand burde begynne med, er at skoler og barnehager lærer av hverandre slik at de kan se hvilke tiltak som er hensiktsmessige for dem, sier Nordahl.

Bamsebo barnehage på Lund i Kristiansand har satt i verk flere tiltak for å forbedre barnas språkferdigheter. Enhetsleder Maren Kristine Blomstrøm (tv) og fagleder Torunn Vasveen Henriksen er spesielt opptatt av å minske forskjellene mellom gutter og jenter. Ved byens barnehager skårer jentene bedre enn guttene. Foto: Erling S. Hægeland

KjennetegnUndersøkelsen av barna i barnehagen ble gjennomført i fjor ved at ansatte svarte på spørsmål om hvert enkelt barns språk og evne til å kommunisere.

Det er flere gutter enn jenter som har problemer med språket. I tillegg er barn av mødre med lav utdannelse overrepresentert.

Forskjellene mellom barnehagene med gode og de med dårlige resultater, kan likevel ikke forklares med at noen bydeler har flere innvandrere eller mange med lav utdannelse.

— Det er så markante forskjeller at de ikke kan forklares ut fra det alene, sier Nordahl.

Han mener Kristiansand kommune i stedet må se på hva som faktisk skjer i den enkelte barnehage

— Det er der Kristiansand må sette inn innsatsen. Det er ikke nok å bare ha en barnehageplass. Man må også være opptatt av hva som faktisk skjer i barnehagen, sier Nordahl.

Må skjerpe seg

Selv om undersøkelsen kun er utført i Kristiansand, mener Nordahl at det neppe er uvanlig at en av fire har for dårlig språk og har problemer sosialt.

Oppvekstdirektør i Kristiansand, Arild Rekve, er mest overrasket over forskjellene. Selv om tallene for hver barnehage ikke blir offentliggjort, vil hver barnehage ha tilgang til dem.

— Det blir jobbet ulikt i de forskjellige skolene og barnehagene. De som ser de har utfordringer, må analysere hvorfor det er slik og se hva de kan gjøre for å løfte seg, sier Rekve.

– Vi har et stort ansvar

Maren Kristine Blomstrøm, enhetsleder i Bamsebo barnehage sier dette:

— Vi har et stort ansvar for barna og vi har et rammeverk som gir klare føringer for at sosialt samspill og språk er viktig. Derfor må vi jobbe systematisk for å se hva vi kan bli bedre på, sier Blomstrøm.

De har gode resultater når det gjelder språkutvikling og sosialt samspill. Men også de ser at guttene skårer noe lavere enn jentene i språk.

— Det er en tendens som går igjen både hos oss og andre.Derfor er vi nødt til å ha et spesielt fokus på det.

Barnehagen har blant annet innredet et eget bibliotek, de har egne språkgrupper for barn som trenger ekstra oppfølging og de bruker lek, høytlesing, sang og drama for å stimulere barnas språk.

— Språk er nøkkelen til vennskap, deltakelse og selvutvikling. Det er viktig for å kunne forholde seg til andre på en god måte, sier Blomstrøm.

- Ikke oppløftende

Leder i oppvekststyret, Mette Roth (H), forventer at skoler og barnehager med dårlige resultater ser til de som får det til:

— Det er store forskjeller både mellom skolene og mellom barnehagene. Derfor må de søke råd hos hverandre, sier Mette Roth.

Oppvekststyret skal diskutere resultatene neste uke.

— Vi vil jo alltid være så gode som mulig, så resultatene er ikke oppløftende, sier Roth.

Hun legger samtidig til at når barnehagebarn og elever blir så nøye kartlagt, har de også en unik mulighet til å jobbe for å få bedre resultater.

— Dette gir et godt utgangspunkt for å kunne jobbe videre med tiltak. Vi har fått fram at det er problemer som starter tidlig, og vi må derfor få satt inn hjelpetiltak fra barna er veldig små, sier Roth.