Derfor ble kirken valglokale 25. februar 1814. Her skulle velges valgmenn som igjen skulle velge de 112 herrer som 10. april møtte i den grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll. 15 kirker i Agder-fylkene merkes nå med skilt som viser at de var valgkirke.

Sogneprest Hilde Elise Andreassen i Søgne. Foto: Privat

Samtidig sørget prinsen for at valg og bededagen også ble benyttet til å sverge ed til landets selvstendighet. På dette tidspunktet ledet han et midlertidig styre utpekt av enkelte stormenn som hadde snakket sammen på Eidsvoll i februar. Både valg og edsavleggelse skulle gjøres etter gudstjenesten. Presten var bedt om å ta kraftig i, garantere at folket var løst fra sitt troskapsløfte til danskekongen og spørre: "Sverger dere å hevde Norges selvstendighet og å våge liv og blod for det elskede Fedreland?" Og svaret skulle lyde: "Det sverger vi, så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord."Om lag 180 av de drøyt 300 kirkene som ble benyttet står fremdeles, og merkes med en minneplakett. Enkelte menigheter markerer dette søndag.

— Det er fint å markere at kirken også den gangen spilte en rolle, sier sogneprest Hilde Elise Andreassen i Søgne, hvor markeringen skjer 17. mai.