— Hvorfor er kalde Norge et av verdens mest iskremelskende land?

— Vi har et veldig kosebehov i Norge. Vi spiser mest sjokolade i hele verden. Vi har et veldig høyt forbruk av iskrem og er helt på topp i verden i å drikke kaffe. Klimaet gir oss nok et behov for kos. Så har vi en voldsom overgang fra vinter til vår og sommer. Da skal vi ha den første ølen ute og vi skal ha is.

- Hvor mye is spiser vi på 17. mai her i landet?

— Jeg tipper vi spiser litt mer enn en is hver i gjennomsnitt, så fem-seks millioner is. Barn spiser mange. Bestemor skal bare ha én; Krone Is med jordbær.

- Hva er den store 17. mai-isen?

— Krone Is er mest populær. Den selges på alle skoler. Det går en del softis også, men det er ikke så mange som har åpent. Om det er fint vær, så vil mange også ha saft-is.

- Lager dere ekstra mye is før nasjonaldagen?

— Ja, det har gått mye ut fra lokalene denne uka.

- Har året så langt vært bra?

— Ja. Det har vært utrolig bra. Mars og april var veldig fine med godt og varmt vær. April i år var den beste aprilmåneden så langt, med veldig godt salg. Det er vi fornøyd med.

- Dere fulgte opp den gode sommeren fra i fjor da?

— Ja, men vi husker alltid det beste. Forsommeren i fjor, mai og juni var ikke god. I juli var det fantastisk og august ble bra. Totalt sett ble det en bra sommer og et år var fornøyd med.

- Hva slags is liker nordmenn best?

— Nordmenn er veldig glad i vaniljeis, krokanis, tricolor i toliters boks - og Krone Is. Vi er tradisjonelle. Folk får sine favoritter, og holder gjerne lenge på dem.

- Er det forskjell på issmaken på Sørlandet og for i Oslo?

— I mer urbane strøk tør man å prøve litt flere nye ting og nye smaker. Det gjelder ikke bare is. Ting blir tidligere prøvd. Her på Sørlandet er vi mer tradisjonelle. Vi skal ikke ut på så altfor spesielle smaker her før det stopper opp. Folk er glad i tradisjonelle ting som sjokolade og nøtter i iskremen.

- Hva er Paal Hennig-Olsens egen favorittis?

— Jeg er veldig glad i en god vaniljeis med godt tilbehør. Det kan være jordbær, nøtter, bananer eller sjokoladesaus. Så liker jeg godt Sandwich.

- Er det noen type is som ikke går så bra i Norge?

— Sorbet har ikke vært så populært, men så har det heller ikke vært så godt utvalg. Vi lanserer nå en ny type sorbet og yoghurt-is. Men det er alltid spennende når folk ikke kjenner isen fra før. Når de kommer til isdisken bestemmer de seg på et par sekunder. Da går de ofte for det de kjenner fra før.

- Hvor ofte må dere ha nye istyper?

— Vi har 10 - 20 nyheter hvert år, innenfor småis, ispakker, nye smaker i kuleis og så videre. Folk blir ikke lei av de gamle, men mange er interessert i nyheter. Folk er litt spente på det, og det er blitt en del av våren.

- Blir de nye isene populære?

— I år har vi relansert Japp-is, og den har slått veldig godt an. Men det er ofte vanskelig å få etablert nye smaker. Folk prøver det nye, men faller ofte tilbake til det de er vant til.

- Hva er den siste veldig store suksessen dere lanserte?

— Vi lanserte beger med Origo-is for tre-fire år siden. Den slo veldig godt an, og selger fortsatt bra, selv om den har falt noe tilbake.

- Hva er den største suksessen gjennom alle tider?

— Det er Krone Is. Det er en is alle spiser. Ingen forbrukere sier at de ikke vil ha den. Den hadde femtiårsjubileum i fjor.

- Hva er den største bommen, en is som ikke solgte i det hele tatt?

— Vi hadde mobil-is for noen år siden, en is som så ut som en mobiltelefon. Den var ingen suksess. Vi kan ikke treffe på alt, men det var da mobilen var relativt ny, i hvert fall for ungdom. Den ble mobbet på nettet - og forsvant ut etter en sesong. Resten gikk til grisen!

- Hvorfor startet familien din opp med iskrem for 90 år siden.

— Min bestefar var i en familie som drev Drange og Olsens Kolonial i Skippergata. Han dro til USA da han var 19 år, og hadde vel tenkt å bli der. Han reiste rundt og prøvde mye forskjellig, men endte opp på et hotell. Der lærte han å lage iskrem av en danske. Så fikk han brev fra kjæresten i Kristiansand som sa at enten kommer du hjem eller så finner jeg meg en ny mann. Da dro han hjem, og tok med seg en kvern og bøtte som man lager is i. Så sto han i byen og lagde is på sommeren. Derfra utviklet det seg videre. Min far flyttet hit til Hannevika i 1961, da hjemmefryseboksen kom til Norge.

- Så overtok du i 1996-97. Var det en tøff start?

— 1997 var en veldig fin sommer og vi solgte mye. Året etter var helt forferdelig. Jeg husker at jeg sto borte i Mandal i regnet, og så rogalendinger med store luer på som snudde og reiste hjem igjen. Det ble et dårlig år.

- Siden har dere fått sving på lønnsomheten?

— De siste årene har vært bra. Men rett etter finanskrisen slet vi og fikk underskudd. Vi hadde akkurat investert 50 millioner kroner i ny produksjonslinje da krisen traff. Etter det har vi fått skikk på linjene, og da kom lønnsomheten tilbake.

- Hva er det beste med å lage iskrem?

— Det gøyeste er produktutvikling. Det er moro.

- Spiser du mye selv?

— Det går en del, men det var nok enda mer før. Vi smaker på mye.

- Smaker du på konkurrentens is?

— Ja, det gjør vi. Det skal vi gjøre i dag.

- Kan man se Paal Hennig-Olsen med en Diplom Is i Markens.

— Det skjer ikke. Da måtte de hatt en veldig god is...

- Du har fått ny hund. Spiser den is?

— Den er veldig glad i alt av mat - også is. Den får av og til, men ikke får ofte. Da blir den ikke så god i magen.

- Du er tredjegenerasjon. Ser du for deg at neste generasjon overtar på et tidspunkt?

— Ja, jeg har tre sønner og det er interesse for å overta. Den eldste jobber her. Den yngste holder på med utdannelse, mens den mellomste jobber i Nortura. Han er blitt veldig god på wienerpølser, og er produktsjef for det.

- Så 17. mai-menyen i familien blir da?

— He, he, he. Pølser og is.