KRISTIANSAND: Se bildeserie øverst i artikkelen.
Flammene slukte med seg så godt som hele Kvadraturen sør for Torvet.
Se de enorme ødeleggelsene
Katastrofen var et faktum: Totalt 350 hus og uthus av den fineste trehusbebyggelsen i Kristiansand var borte. 4000 personer ble husløse.
"Ved Brandvæsenets ankomst sto allerede Udhusene i Rasmussens Gaard i luer." står det i brannvesenets vaktjournal fra 8. juni 1892. ## Drevet gjennom byen
Klokken var tre om ettermiddagen, stedet var Markensgate 11. Mannskapene på utkikksposten i Baneheia varslet brannvakta på Øvre Torv om røykutvikling.
Den gang som i dag: Ingen røyk uten ild.
"Hvorpå der straxt udrykkedes med Slangevogn og Mandskab." heter det i journalen.
Ilden fikk fort tak i nabohusene, og den sterke, nordvestlige vinden drev brannen gjennom byen og østover mot Otra. Folk forsøkte å berge ut løsøre og innbo, uten særlig hell.
— Buldrende ildhav
Det mektige flammehavet gjorde at himmelen ble lyst opp fra Mandal i vest til Arendal i øst. På motsatt side av elva var gnistregnet så sterkt at folk måtte holde vakt over husene sine.
Et øyenvitne skildret bybrannen slik:
"Foran ildfronten veltet bølge på bølge av blygrå og beksvart røyk, så der var et uhyggelig halvmørke i gatene. Det var som en opplevde Pompeiis undergang. Jeg var selv med på å redde innbo i et hus midt nede i brannstrøket. Det som står sterkest i min erindring, er nettopp halvmørket, den sure røyken og bulderet fra det fremstormende ildhavet. Og dertil kom en følelse av åndenød, for luften var farlig het, nesten kvelende, selv et helt kvartal foran brannen."
Katastrofen kunne blitt enda større om ikke byens nye domkirke sto som en bred, beskyttende vegg mot den nordøstlige delen av byen.
Verre i 1734
Engstelsen var stor for at flammene skulle nå ammunisjonen i Retranchementet (Tresse) og på Festningen. Soldatene fjernet det meste, men en del måtte kastes på sjøen.
Brannen kom først under kontroll ved tre-tiden natt til 9. juni. Tilbake sto bare skorsteinene, og store deler av bykjernen lignet mest en kirkegård.
Byen kom utrolig nok raskt til hektene igjen. Gjenoppbyggingen startet umiddelbart, men denne gang ved hjelp av teglstein – derav navnet murbyen.
1892-brannen er den mest kjente, men ikke den verste byen har sett. Den fant sted i 1734, da halve byen forsvant i flammenes rov – den vestlige delen fram til Kirkegata.
I tillegg var det to større branner i 1859 og 1880, da den gamle domkirken brant ned til grunnen.
KILDE: MÆSEL/MUNKSGAARD: RUSLETURER I KRISTIANSAND, BIND 4