— Her på Langemyr er det godt å være fugl, for her fyrer vi for kråkene. Vi har masse energi til overs. En årsak er milde vintre, sier Odd Terje Døvik, administrerende direktør for Returkraft.
I 2014 ble det brent 137.000 tonn avfall ved Returkraft sitt anlegg på Langemyr i Kristiansand. Det er ny rekord, og resulterte i en energiproduksjon på 356 GWh. 88 GWh ble levert som elektrisk kraft og solgt for 26,5 millioner kroner, mens resten ble matet inn i fjernvarmenettet i Kristiansand.
Energi fra Returkraft og spillvarme fra Glencore Nikkelverk varmer opp rundt 3000 boligenheter og 300 næringsbygg i byen.
Halvparten ubrukt
Men nesten halvparten av energien som ble produsert hos Returkraft i fjor gikk tapt, nokså nøyaktig 49 prosent. I 2013 var tallet 48 prosent.
— Vi håper at fjernvarmenettet i Kristiansand bygges ut så fort som mulig, slik at mest mulig energi fra forbrenningsanlegget kommer til nytte, sier Døvik.
På en kald vinterdag med minus 10 grader utnyttes 100 prosent av energiproduksjonen ved Returkraft. På en mild sommerdag utnyttes bare 10 prosent. Døvik ønsker seg derfor et større fjernvarmenett, som benytter andre energikilder på de kalde dagene, der Returkraft og Glencore ikke kan levere nok energi. Med et større nett, vil Returkrafts produksjon bli utnyttet mer effektivt resten av året.
— Er det ikke mulig å brenne mindre søppel de dagene det er mildvær, for ikke å sløse bort energi?
— Teoretisk sett er det mulig, men i praksis er det vanskelig å styre anlegget etter gradestokken. Vi kunne selvsagt kjørt med redusert produksjon i sommerhalvåret, men det er da avfallsmengdene er størst. Så det er heller ikke helt uproblematisk.
Stoppet av fjorden
Topdalsfjorden setter en stopper for å utvide fjernvarmenettet østover i Kristiansand.
— Det hadde vært spennende om de østre bydelene, og også Sørlandsparken, ble koblet på fjernvarmenettet.I et langsiktig perspektiv bør man legge til rette for at den nye Varoddbroa kan romme fjernvarmerør, hvis det da ikke er billigere å legge en ledning i fjorden inn til Hamresanden, mener direktøren.
Nå strekker det seg fjernvarmerør helt til Vige, ikke langt fra Varoddbroa.
Flere store utbygginger
Torstein Melhus er daglig leder for Agder Energi Varme, som har ansvaret for fjernvarmenettet i Kristiansand.
— Ingenting står i veien for å finne gode løsninger for å transportere varme over Topdalsfjorden. Vi er i dialog med Veivesenet når det gjelder de tekniske mulighetene for å legge rør gjennom den nye Varoddbroa, forteller han.
— Det er imidlertid betydelige utbyggingsplaner for Odderøya, Lagmannsholmen, NSB-området, Vågsbygd og Lumber, Eg og sykehusområdet og Lund. Det er naturlig å etablere fjernvarme i disse områdene, fortsetter Melhus.
Han understreker at en eventuell kryssing av Topdalsfjorden vil være avhengig av at tilgjengelig energi ikke allerede er brukt opp i de nevnte områdene.
Melhus sier at det er mer aktuelt å legge fjernvarme til Rona, der det er planer om utbygging, enn til Sørlandsparken, siden Sørlandsparken allerede har sitt eget fjernvarmesystem driftet av Agder Energi.
— Vi etablerer ikke infrastruktur i nye områder før det er et behov, poengterer han.
- Mulig med fjernvarmerør i den nye Varoddbroa
Kjell Soltvedt er prosjektleder for den nye Varoddbroa i Kristiansand.
— Det er rikelig med plass i den nye Varoddbroa, sier han.
Byggingen av broa starter i 2016, og broa skal stå ferdig i 2019. Et team med konsulenter fra Rambøll er nå i gang med å detaljprosjektere anlegget.
— Vi skal være i kontakt med konsulentene for å se hvilke muligheter det er for å få plass fjernvarmerør i broa, sier Soltvedt.
- Er det teknisk mulig å få til dette?
— Ja, det er mulig å få til dette. Men vi vet ikke helt hvilke planer Agder Energi har ennå. Det er en del forhold som må avklares, før det tas en endelig avgjørelse om denne saken.
Kobler Slettheia og Rige til fjernvarmenettet