— Ingen av de religiøse lederne vi har intervjuet stemte på Fremskrittspartiet, og bare én stemte Høyre, sier professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder (UiA), Pål Repstad.
Sammen med Inger Furseth, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO), og stipendiat ved UiAs institutt for religion, filosofi og historie, Sivert Skålvoll Urstad, har Repstad dybdeintervjuet 29 nasjonale toppledere i ulike religiøse organisasjoner.
— I Den norske kirke har lederne en sentrum-venstre-profil: AP, SV og KrF. I frikirkene er konsentrasjonen om KrF sterkere enn i Den norske kirke. Blant muslimske ledere og sikh-ledere er det mye støtte til Arbeiderpartiet, fordi de støtter den velferdsstaten som mange av deres innvandrermedlemmer har hatt glede av, sier Pål Repstad.
Mer enn partivalg
Ikke bare i partipreferanse, men også i mange aktuelle samfunnsspørsmål sier forskerne de religiøse lederne befinner seg «fra sentrum og utover mot venstre».
— Det gjelder sosial og økonomisk likhet i Norge og globalt, sans for desentralisering, og miljø- og klimaspørsmål. De fleste religiøse ledere støtter også en mer liberal innvandrings- og asylpolitikk enn den som både den forrige og den nåværende regjering sto for og står for, sier Pål Repstad, og legger til:
— Den norske kirke er den mest aktive når det gjelder dette politiske engasjementet, men også frikirkene og andre ikke-kristne trossamfunn uttaler seg ganske venstreorientert.
Inger Furseth, prosjektleder for denne forskningen, legger til:
— Mens de gir uttrykk for at vi bør ta stort ansvar for flyktninger og ikke ha for restriktiv innvandringspolitikk, er de langt mer kritiske når det gjelder integrasjon og mener at både myndigheter og innvandrere selv bør gjøre mer for å få til en bedre integrering.
68-generasjonen
— Hvorfor lander så mange av de religiøse lederne på venstresiden i politiske spørsmål?
— Mange av lederne tilhører 68-generasjonen, og vi ser at sosial fordeling er vesentlig for de vi har intervjuet. Vi registrerer også en dreining fra tidligere da religiøse ledere var opptatt av at en ikke skulle være opptatt av politiske spørsmål. Nå er samfunnsengasjementet og ønsket og viljen til å påvirke politikken større, sier Inger Furseth, og forteller at det var «noen veldig få» av topplederne de kontaktet som ikke ønsket å bli intervjuet.
— Historisk er dette samfunnsengasjementet interessant, for det er ikke så mange tiår siden mange religiøse organisasjoner var anti-politiske, og satte individuell omvendelse opp mot politisk engasjement, sier Pål Repstad.
Inger Furseth forteller at det ikke er i alle verdispørsmål lederne står til venstre i det politiske landskapet.
— For eksempel i spørsmål knyttet til homofili er de religiøse lederne mer på konservativ side, sier Furseth.
— Et annet eksempel er holdning til lovbestemt likestilling. Der er de fleste mot dette, og mener at dette bør være opp til det enkelte trossamfunn å bestemme. Det er imidlertid bare Den norske kirke som legger til at de mener det burde være mer likestilling.