— I helga var jeg i Bologna. De trodde nesten jeg var gal, jeg stupte inn i alle butikker for å se hva de driver med, sier Liv Brit Kambo.

Hun har 46 prosent eierandel i Lillemarkens AS, huseier i store deler av kvartalet mellom Markens og Vestre Strandgate.

Sammen med søsteren eier hun også et av byens mest kjente hjørner, «Det hvite hus».

Kambo er hellig overbevist om at byhandel er fremtiden.Få de siste nyhetene på Fædrelandsvennens Facebook-side!

Showroom i byen

56-åringen frykter ikke Sørlandssenteret, heller ikke netthandel.

Henne største frykt er at byens drivere innretter seg mot et handlemønster utgått på dato.

På leting etter nye butikkonsepter reiser hun utenlands, gjerne til New York.

Vi må ha litt stolthet — bli litt mer synlige og få inn de rette konseptene.

— Byhandel er virkelig i vinden for tida. Du ser blant annet at nettbutikker skaffer seg showroom der kundene kan se varene før de handler, i stedet for å dra til store varehus utenfor byen, forteller Kambo.

Lillemarkens var byens første innendørs handlegate da den åpnet i 1972. Kambo overtok i 1997 farens tidligere eierpost, han het Trygve Dahle og satt på aksjene i Kruse Smith.

Siden er stadig flere eiendommer innlemmet. I 2007 ble det investert 25 millioner kroner, da antall butikker økte fra 14 til 22. ## Suksess med Lilletorvet

Liv Brit Kambo mener det forplikter å være gårdeier; leietakerne er kunder man må pleie nær kontakt med.

— Alt ligger til rette. Men vi må ha litt stolthet - bli litt mer synlige og få inn de rette konseptene, mener hun.

I 2009 åpnet de matmarkedet Lilletorvet i underetasjen, som var noe helt nytt i norsk sammenheng . Vinmonopolet flyttet inn som etasjens midtpunkt, og nå er et par nyetableringer på trappene.

- Ikke alle bygårder har den eieren de fortjener, mener plan- og bygningssjef Venke Moe (t.v.), som har stor sans for Liv Brit Kambos vyer. Her utenfor «Det hvite hus» i Markens, som Kambo eier. Foto: Torstein Øen

— Det går ikke fort nok for meg. Jeg har et veldig kult, nytt konsept som jeg ønsker til Kristiansand, men det kan jeg ikke fortelle om riktig ennå, forteller styrelederen, og understreker at de er et team som jobber godt sammen i senteret.Byhandel må tilpasse seg den digitale utviklingen. For eksempel vil mobiltelefonen bli et viktig redskap når man i fremtiden skal finne fram til butikker og handle varer.

Investoren snakker også om flerbruk av forretningslokaler, om butikkverksteder, om 3D-skannere som fremtidens prøverom, om popup-butikker - og masse annet.

- Tida jobber for byen

— Man kan ikke leve av å selge kaffe. Dessuten må man tenke langsiktig, ikke inn to år og så ut igjen, uttaler Venke Moe.

Kommunens plan- og bygningssjef deltok for få uker siden på workshop om byintegrert handel i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

— Vårt inntrykk er ikke at Kvadraturen går dårlig, men at virksomheter flytter på seg. Det har jo aldri vært flere butikker enn i dag. Jeg tror tida jobber for byen, og at Sørlandsparken blir komprimert i fremtiden, sier Moe, med 20 års bakgrunn som profilert sivilarkitekt i Kristiansand.

I fjor betalte kommunen en sommervikar for å registrere tomme lokaler og forfall i Kvadraturen, for å gripe inn der det behøves.

— Passive huseiere en trussel

— Gårdeiere som passive huseiere er en trussel mot byene våre. Men dette er ikke er særkristiansandsk fenomen, forklarer plan- og bygningssjefen.

Hun sier handlegatenes førsteetasje har avgjørende betydning - studier viser at man får sju ganger mer byliv foran aktive, enn passive fasader.

Byens identitet er ikke de næringsdrivendes trussel, på lang sikt er det deres beste salgsvare.

Moe er opptatt av å bevare gaterommet og renessansebyens særpreg.

— Vi i kommunen er ansatt for å tenke litt lenger enn neste års regnskap. Byens identitet er ikke de næringsdrivendes trussel, på lang sikt er det deres beste salgsvare.

For å styrke byens sentrum mener hun boligbyggingen må skje «innover», og at bystyret må si nei til mer tjenesteyting i Sørlandsparken.

Må satse på byens kvaliteter

Regjeringen ønsker å styrke byenes sentrumsfunksjon. I den anledning var anerkjent byplanrådgiver Peter Butenschøn fra Oslo medarrangør og foredragsholder ved et seminar om byintegrert handel for fire uker siden.

— Det er få byer som har gitt seg selv så store problemer som Kristiansand, ved å plassere et så stort kjøpesenter utenfor byen, konstaterer Butenschøn.

Man kan bare slåss ved å tilby enestående bymessige kvaliteter.

- Så hva er løsningen?

— Det blir å skape et miljø i Kvadraturen som er noe helt annet og mye sterkere enn de klarer i Sørlandsparken. Da må man ha et godt kollektivtilbud, gode parkeringsmuligheter, og så må kvaliteten på bygninger, kulturminner, det offentlige rom, gater og torv være usedvanlig høy.

— Man kan bare slåss ved å tilby enestående bymessige kvaliteter, som vi ser folk etterspør etter å ha vært ute og opplevd i andre land, mener byplanrådgiveren.